DEBATT

Kritikken av Osloskolen

Trenger en eier som utfordrer

Det er rektors ansvar, uansett hvilket trinn man går på, eller hvor man bor i Oslo, å skape et likeverdig tilbud til alle elever. Det blir ikke lett å oppnå hvis rektorene blir sittende på hver sin tue.

UTFORDRER: - Vi ønsker ikke detaljstyring, men en skoleeier som utøver kompetent lederskap gjennom å støtte og utfordre oss skoleledere, skriver innsenderne. Foto: Gorm Kallestad / NTB
UTFORDRER: - Vi ønsker ikke detaljstyring, men en skoleeier som utøver kompetent lederskap gjennom å støtte og utfordre oss skoleledere, skriver innsenderne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Når Korpås, Skjefstad og Danielsen fra Utdanningsforbundet sammenligner vår ambisjon om et universelt godt elevtilbud med sekterisk tenking, lurer vi på om de egentlig forstår hvordan Osloskolens sterke resultater har blitt skapt. Rektorer har ikke økt behov for styring, slik UDF påstår at vi mener. Vi etterlyser lederskap.

Med dette innlegget oppfordrer vi UDF til å sette seg inn i hva som faglig sett ligger i lederskapsbegrepet. Vårt fylkeslag har vokst kraftig de siste ukene. Kan det bety at skoleledere i Oslo ser at vi har et poeng, UDF?

Som rektorer sitter vi med ansvaret for våre skoler, og har tillit til jobben våre dyktige lærere og andre ansatte utfører. På samme måte ønsker vi at skoleeier skal ha tillit til jobben vi ledere gjør. Hva ligger så i tillit?

Å ha tillit til lærerne våre, betyr ikke at vi lar alle kjøre sitt løp individuelt. Det er rektors ansvar å skape et godt profesjonsfellesskap på skolen slik at kvaliteten på undervisningen blir like god overalt. Lærer A og Lærer B har selvsagt frihet til å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. I den mangfoldige Osloskolen kreves ulike ledergrep og forskjellige arbeidsmåter.

Vi ønsker ikke detaljstyring, men en skoleeier som utøver kompetent lederskap gjennom å støtte og utfordre oss skoleledere. Dette er en forutsetning for at vi kan fortsette å gi alle barn og elever det solide tilbudet som er Osloskolens signatur.

Bak gode skoler og god skoleutvikling ligger ambisiøse skoleeiere som aktivt trekker veksler på sine rektorer, mellomledere og de ansatte i skolen. Forskning viser at en nøkkel for å lykkes med dette er å skape gode, kollektive læringsfellesskap for lederne. Skolelederjobben er utsatt og krevende. Skoleeier har derfor et særlig ansvar for å ivareta, støtte og lytte til lederne sine, slik at dyktige ledere orker å stå i yrket.

Lederjobben må ikke fremstå som en uriaspost der man kan bli sviktet av eier så snart meninger brytes. Internasjonale studier er klinkende klare: Hvis kommunalt nivå støtter rektorenes ledelse av den profesjonelle utvikling på hver enkelt skole vil dette gi positive, sporbare resultater i klasserommet.

En av skoleeiers viktigste oppgaver blir dermed å skape et fellesskap kjennetegnet av mestring og tillit hvor vi ledere utfordres og utvikles.

Osloskolen trenger solide støttestrukturer for å skape sterke elevresultater. Vi er redde for at Korpås, Skefstad og Danielsen ikke skjønner viktigheten av dette når de i sitt innlegg omdøper Osloskolen til «skolene i Oslo». Sistnevnte forstår vi som en slags metafor for en tilstand der det er ønskelig at skolene har ulike retninger og prioriteringer. Er det virkelig dette Utdanningsforbundet ønsker for osloelevenes fremtid?

Ledelsesbegrepet har to dimensjoner: styring og lederskap. Begge er gjensidig avhengig av hverandre. Dersom man tror at skoleledere og lærere kun trenger styringssignaler fra toppnivået for å skape gode elevresultater, og at veien til gode resultater skal defineres av hver enkelt skole, lever man i et forvaltningsbyråkrati, og ikke en ledelsesdrevet organisasjon.

I kjernen av Skolelederforbundets ledelsesforståelse ligger lederskapet. Ledere på alle nivåer må kunne motivere og inspirere, samtidig som de skal sette rammer og retning for nivået under.

Situasjonen i Oslo i dag er at vi har fått enda et nivå over det som før var våre nærmeste ledere. Problemet er at det øverste toppledernivået ved utdanningsdirektøren har løsrevet seg fra ledelsekjeden, og satt sin lit til at direktiver alene er nøkkelen til fortsatt utvikling. Nå håper og forventer vi at en forandring er på gang.

Det hadde vært fint om UDF kunne enes med oss om følgende: Veien videre for Osloskolen er ikke mer styring. Veien videre for Osloskolen er derimot et profesjonelt, og bedre lederskap fra skoleeiers side.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer