KOMMENTARER

Høyre:

Trenger en ny, suveren leder

«Stjerna» Erna har vært en gave for Høyre, og en forutsetning for partiets dominans. Partiets nye opposisjonstilværelse kan gjøre det vanskelig å bygge opp hennes etterfølger.

SAMLENDE SKIKKELSE: Høyres dyrking av Erna som «stjerna» kan ikke bare leses som en helt vanlig reklamestrategi. Dette har bygget opp under en type partileder som partiet er helt avhengig av, skriver Dagbladets politiske redaktør. Foto: Heiko Junge / NTB
SAMLENDE SKIKKELSE: Høyres dyrking av Erna som «stjerna» kan ikke bare leses som en helt vanlig reklamestrategi. Dette har bygget opp under en type partileder som partiet er helt avhengig av, skriver Dagbladets politiske redaktør. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Når Erna Solberg legger fram sitt siste statsbudsjett tirsdag, er en epoke i norsk politikk over.

Ernas ettermæle vil i grove trekk fortelle om en borgerlig brubygger, en reformator og en folkelig frontfigur. Hun har utviklet seg til å bli en suveren leder i Høyre, som det vil bli tilsvarende vanskelig å erstatte.

Hun er så suveren at om hun vil kan hun faktisk fortsette helt fram til neste stortingsvalg. Det er likevel langt mer sannsynlig at hun vil tre til side i god tid før det, og slippe fram en ny leder.

Og det er ikke gitt at den som hopper etter Erna klarer å holde på Høyres dominerende posisjon i norsk politikk.

KLEMMER TIL: Erna Solberg og Bent Høie slo til med en klem etter å ha annonsert gjenåpning av Norge 25. september 16:00. Video: Regjeringen Vis mer

Høyres dyrking av Erna som «stjerna» kan ikke bare leses som en helt vanlig reklamestrategi. Dette har bygget opp under en type partileder som partiet er helt avhengig av.

I et mer fragmentert politisk landskap med flere partier på Stortinget og sterke fløyer på både høyresiden og venstresiden, er de store partiene helt avhengige av samlende skikkelser som signaliserer ansvar og troverdighet.

Mindre partier kan selge skarpere enkeltbudskap til velgerne. De store partiene må selge trygghet og styringsevne. I dette bildet har Erna Solberg vært en gave for Høyre. En skal kanskje ikke legge for mye vekt på én enkelt person, men rollen Solberg har spilt i det som har vært en historisk lang suksessperiode for Høyre, kan knapt overvurderes.

Nå stjerna er på vei ut, må Høyre finne en erstatter som kan bære dette videre.

Dermed er ikke bare generasjonsskiftet i Høyres lederskap et skjebnevalg for partiet selv, men for hele den politiske utviklingen i Norge.

Når Høyre nå forbereder seg på sin nye rolle i Stortinget, gjør de det stinne av selvtillit. Til tross for valgnederlaget virker partiet trygge på mannskapet og på de politiske sakene – å skape private jobber, en grønn, næringsvennlig politikk, modernisere staten og styrke båndene til Europa.

Samtidig kan man ane ulmende konflikter. Det har blant annet kommet til uttrykk gjennom spaltene i det borgerlige tidsskriftet Minerva den siste uka.

Med en Ap/Sp-regjering som i praksis vil kunne være en sentrumsregjering, kan Høyre få problemer med hvordan partiet skal posisjonere seg. Partiet vil særlig kunne merke det i konkrete saker som handler om innvandring/integrering og klimapolitikk.

En Ap/Sp-regjering kan for eksempel lansere klimapolitikk som gjør at Høyre må ta et vanskelig valg: Skal de legge seg til venstre for regjeringens politikk, kritisere den for mangelfulle klimakutt, og dermed gjøre Frp til det opplagte opposisjonspartiet på høyresiden i Stortinget?

Da vil Høyre kanskje bli oppfattet som å dyrke en liberal, byorientert profil, som enkelte i partiet mener er grunnen til at Høyre mistet velgere i stort antall til Senterpartiet ved dette valget.

Spagaten i Høyre blir med ett veldig synlig, og den vil ikke være enkel å håndtere.

Å kunne være litt av alt, og appellere til både byvelgere og distriktsvelgere blir selvsagt trukket fram som en foretrukket løsning av sentrale Høyre-folk i dag. Det krever likevel noe ekstraordinært fra den som skal fronte et slikt prosjekt. Som Erna Solberg har gjort.

Høyre anses for å være godt rustet med kandidater til å møte denne utfordringen. De har en rekke dyktige politikere som mestrer mange fagfelt, og som er sterke debattanter. De avtroppende ministrene Tina Bru og Henrik Asheim trekkes fram som de mest opplagte kandidatene til å ta over lederskapet i partiet. I pressen og politikken nyter de stor respekt, men ingen av dem er likevel i nærheten av å ha Erna Solbergs posisjon og popularitet blant folket. Å bekle den suverene rollen som et folkelig, borgerlig samlingspunkt tar både tid – og er ikke en rolle alle har personlighet til å fylle. Og man oppdager det ikke nødvendigvis før man har forsøkt en stund.

Feiler de, risikerer Høyre å bli et utydelig politisk andrevalg for mange på borgerlig side. Det kan både gi mer spillerom for et Frp som er sulten på gammel suksess, et Venstre som gjerne overtar alle de liberale, borgerlige velgerne – og selvsagt lykke for venstresida.

Høyres vei mot å finne en ny, suveren leder blir dermed et av de mest spennende politiske utviklingstrekkene å følge i norsk politikk de neste åra.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer