KOMMENTARER

KrF i krise

Trenger et mirakel

KrF har vaket under sperregrensen sammenhengende i 45 måneder. Et dårlig veivalg har mye av skylda, skriver Sondre Hansmark.

IKKE MIRAKULØSE: Nåværende og forhenværende KrF-ledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lise Åserud / NTB
IKKE MIRAKULØSE: Nåværende og forhenværende KrF-ledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det må nesten et bibelsk mirakel til dersom KrF skal finne veien ut av sperregrensens dal.

Slikt kan man ikke uten videre regne med, selv ikke om man er KrF. Partiet burde heller se til Sverige. Eller til gode, gamle Knut Arild Hareide.

For KrF er i en dyp krise. Partiet har ligget under fire prosent på meningsmålingene 45 måneder på rad – snart fire år – dersom du ser på et gjennomsnitt av alle målingene.

Det er, med andre ord, omtrent helt siden daværende KrF-leder Knut Arild Hareide høsten 2018 åpnet opp for et samarbeid med venstresiden for å stake ut en ny kurs for det stadig krympende partiet.

Tilfeldig? Neppe, men kanskje hadde han litt rett likevel.

KrF måtte ta et valg. Partiet vandret etter stortingsvalget i 2017 i ingenmannsland: mellom en borgerlig regjering med Frp som partner, og en sentrum-venstre-opposisjon bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det fungerer ikke i lengden, konkluderte Hareide med.

Han så ikke for seg noen lys framtid og velgervekst for KrF på borgerlig side. Frp ville han nesten ikke ta i med ildtang.

Derfor vendte han i stedet hodet mot den, i noens øyne, skinnhellige venstresiden – politikkens svar på det syndefulle Sodoma, om man skal tro de mest kristenkonservative velgerne – og ville sette Jonas Gahr Støre inn som statsminister i en regjering bestående av Ap, Sp og KrF.

Mens Hareide blinket til venstre, blinket de kommende arvtakerne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad til høyre. De ville tre inn i den borgerlige regjeringen.

Selve utførelsen av retningsvalget var elendig, for å si det forsiktig. Prosessen rev opp alle slags konflikter i partiet, og Hareide gikk av som partileder etter han tapte retningsvalget.

Resultatet ble likevel, sett i ettertid, ikke et valg i det hele tatt. KrF dro heller i håndbrekket og ble stående som en liten saltstøtte, fortsatt midt i ingenmannsland. Der står de stadig. Som et parti som på papiret valgte retning, men som på ingen måte gjorde det politisk. Det er kanskje partiets største problem akkurat nå.

For ikke vil partiet orientere seg mot dagens regjeringspartier, og skepsisen mot å samarbeide med Frp er like sterk som før.

At partiet hadde gjort det noe særlig bedre i dagens regjering er ikke særlig plausibelt. Støre-regjeringen sliter voldsomt på meningsmålingene, og prosjektet ser ikke særlig forlokkende ut.

Likevel har Støre-regjeringen åpenbart mye ved seg som KrF liker. De er sentrumsorienterte i de fleste spørsmål og det finnes ikke for mange radikale reformer eller store liberaliseringer å snakke om.

Det åpenbare motargumentet er at Støre-regjeringen har startet arbeidet med å utrede en utvidelse av grensen for selvbestemt abort, og innføringen av et tredje kjønn i offentlige register. Slikt er røde kluter for det konservative KrF.

Akkurat den muligheten er uansett passé. At Olaug Bollestad skal kaste partiet ut i enda et opprivende retningsvalg, er usannsynlig.

En annen mulighet er å se til hvordan deres svenske søsterparti, Kristendemokraterne (KD), har plassert seg i det politiske landskapet.

I høst går svenskene til valgurnene. Mens tallene her hjemme ser begredelige ut for kristendemokratene, ser de stadig bedre ut for deres svenske motstykke. Fra å ha ligget litt over fire prosent på meningsmålingene gjennom vinteren, er KD nå på vei over seks prosent og de ser fortsatt ut til å vokse. Kanskje klarer de til og med å slå det forrige valgresultatet på 6,3 prosent.

Ebba Busch, som leder det noe mer vellykkede partiet enn KrF, ser ganske annerledes ut enn Olaug Bollestad.

Hun har «pusset opp» partiet. Vi kan kalle det en solid høyredreining, selv om det ikke vil være helt dekkende for å beskrive hvor partiet ligger. På den ene siden har de en mye tøffere linje i asyl- og innvandringspolitikken enn det KrF har. De vil også øke straffene og innføre drakoniske tiltak mot forbrytere. For noen dager siden åpnet Busch opp for å øke maksstraffen for voldtekt til 25 år, og vil i noen vilkår kreve kjemisk kastrering av sexforbrytere før de får slippe ut av fengsel.

På den andre siden har de ikke den samme motstanden mot abort som finnes i KrF. I juni lanserte Busch en «abortkontrakt» med svenske kvinner, hvor hun garanterer at dagens abortgrense til 18. uke skal ligge fast dersom partiet får makta. Hun oppfordret til og med flere partier til å signere. Det er et stykke unna linjen til våre egne kristendemokrater.

Busch var attpåtil den første partilederen i Sverige som våget å «ta» i Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna – et ytterliggående og innvandringsfiendtlig parti. Hun mente tidlig at det var mulig å få til et samarbeid med partiet ingen andre ville snakke med.

Poenget er at det under Busch ikke har levnet noen tvil om hvilken side partiet hører hjemme. På enkelte områder minner partiet mye mer om Frp enn det likner på KrF.

Ebba Busch har vist seg som en politiker som klarer å manøvrere partiets politikk slik at det passer med retningen hun vil gå. Det er på ingen måte slik at KrF er garantert suksess ved å bli en blåkopi av KD, og det kommer nok heller ikke til å skje.

Men akkurat nå ser alternativet ut til å være å stå helt i ro: et parti som ikke klarer å bestemme seg og forsvare sitt eget eksistensgrunnlag.

KrF får håpe på et mirakel.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer