DEBATT

Norsk alkoholpolitikk

Truer Vinmonopolet

Høye alkoholavgifter gir skyhøy handelslekkasje, og regjeringen foreslår ytterligere økning i alkoholavgiftene i statsbudsjettet for 2021. Finnes det politisk vilje til å gjøre endringer?

POLET: Et høyt avgiftsnivå som alkoholpolitisk virkemiddel kan ha fått en utilsiktet konsekvens, nemlig høy grad av grensehandel. Det går utover statens inntekter, og det kan gå utover Vinmonopolet som enerettsaktør, skriver innsenderen. Foto: Victoria Klesty / Reuters / NTB
POLET: Et høyt avgiftsnivå som alkoholpolitisk virkemiddel kan ha fått en utilsiktet konsekvens, nemlig høy grad av grensehandel. Det går utover statens inntekter, og det kan gå utover Vinmonopolet som enerettsaktør, skriver innsenderen. Foto: Victoria Klesty / Reuters / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Norsk alkoholpolitikk er genuint restriktiv. De viktigste virkemidlene for å begrense økonomiske og sosiale skader i samfunnet som følge av alkoholbruk, er ifølge myndighetene bevillingssystemet, reklameforbud, aldersgrenser, monopolordningen og avgiftspolitikken.

Jeg har i et Civita-notat sett nærmere på de to sistnevnte. Avgiftsnivået på alkohol begynner å bli temmelig brysomt for Vinmonopolet.

Ifølge SSB grensehandlet nordmenn for 16 milliarder kroner i 2019. En pilotundersøkelse for september 2019 viste en grensehandel for 2,2 milliarder norske kroner i denne måneden alene. En analyse for perioden sommeren 2018 til sommeren 2019 gjennomført av Capstan, viser på sin side at ni av ti kunder på Systembolaget i Strömstad er nordmenn, så sant det ikke herjer en pandemi.

Og, det at vi nå lever under en pandemi med strenge reiserestriksjoner gjør at vi i enda større grad får se nordmenns handlemønster hva gjelder alkohol; Salget på Vinmonopolet ligger an til rekordvekst i år, uten at det er grunnlag for å si at alkoholforbruket øker nevneverdig. Første halvår viste en økning på 32 prosent, og i september en omsetningsvekst på rundt 52 prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer