KOMMENTARER

Etter USAs valg

Trumpismen er neppe død

Amerika ble neppe stort igjen, slik Donald Trump lovet for fire år siden. Men denne ukas valg viser likevel at trumpismen som idé har vokst i USA, skriver Morten Strand.

SPØKELSET FORFØLGER OSS: Donald Trump, ennå i Det hvite hus. Foto: REUTERS / NTB
SPØKELSET FORFØLGER OSS: Donald Trump, ennå i Det hvite hus. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I det råeste mobiliseringsvalget i USA på 120 år blir Donald Trump slått på målstreken. De små marginene som var på Trumps side for fire år siden, er på Joe Bidens side nå. Tallene viser likevel at Trump-bevegelsen er i kraftig vekst. Mens Trump fikk 62 984 828 stemmer i 2016, så har han i det dette skrives fått 70 291 354 stemmer i 2020, altså mer enn sju millioner flere stemmer enn for fire år siden. Det viser at trumpismen lever i beste velgående. Og den vil neppe dø, selv om Trump tapte årets valgthriller. Blant annet fordi Trump ser ut til å vurdere å stille til valg om fire år, selv om han tilslutt tapte nå.

IKKE FORNØYDE: På et hagesenter i Pennsylvania holder advokatene til Donald Trump pressekonferanse lørdag. Video: AP Vis mer

Underliggende tall fra dette valget er interessante. Valgdagsmålinger forteller at Trumps resultat i dette valget er bedre når det gjelder alle større etniske grupper, og begge kjønn, enn det var for fire år siden, bortsett fra blant hvite menn. Også i stater og valgkretser med stor corona-dødelighet har Trump gjort det bedre i år, enn for fire år siden. Trumps appell har altså vokst i alle retninger, bortsett fra - paradoksalt nok - blant de opprinnelige kjernevelgerne, hvite menn.

Det betyr at mange hvite menn er like sinte som for fire år siden. Det er det samme rustbeltet som ga seieren til Trump med knapp margin i 2016, som nå gir Biden en knapp seier i 2020. Men den hvite arbeider- og nedre middelklassen i disse statene, som gjorde at Trump vant for fire år siden, har neppe forandret seg mye. Disse velgerne føler seg like ignorert, de føler seg like forbigått av innvandrere og «utlandet» i en globalisert økonomi nå som da. De er like utkonkurrert av billig arbeidskraft, enten den er hjemme eller ute.

Og de lengter like mye etter en som kommuniserer med dem, og som får dem til å oppleve at han snakker for dem. Det er trolig bare det at Biden er mer spiselig for disse velgerne enn Hillary Clinton var for fire år siden, som gjør at Biden nå vinner disse statene knepent. Vi snakker om mennesker som i Norge har fått ansikter gjennom Thomas Seltzers glimrende UXA-reportasjer på NRK.

Donald Trump er utvilsomt en veldig effektiv karismatisk leder. Det viser den store mobiliseringen, med massemøter med mange titusentalls tilhørere midt i corona-epidemien. Men hvordan vil Trump være uten verdens viktigste talerstol? Hvordan vil trumpistene te seg med en leder uten et embete?

Velgerne i de gamle industristatene i rustbeltet vil fortsette å være de samme som de var da de ga Trump seieren i 2016, og nesten seieren i 2020. Verken de eller elendigheten de lever under forsvinner med det første. Heller ikke misnøyen med livet, og de-klasseringen de har opplevd etter nesten-sammenbruddet i verdensøkonomien i 2008, et sjokk som denne delen av USA ikke har kommet seg over.

Det er altså fortsatt jomfruelig mark for Trump, selv om han ikke lenger vil ha verdens viktigste talerstol. Og kilder nær presidenten sier at de tror at han ikke selv har planer om å pensjonere seg som politiker, hvis han taper. Kildene sier han i så fall vil forsøke å bli republikanernes kandidat til presidentvalget i 2024. Hvis Trump planlegger et comeback så vil påstandene om et «stjålet valg» bli dyrket som det «alternative fakta» det er i det trumpske univers av løgner og vrangforestillinger.

Tallene fra årets valg viser at USA langt fra er leget for de forutsetningene som gjorde fenomenet Trump mulig. Selv om Joe Biden får fire millioner flere stemmer enn Trump lever myten om at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og at USA har «rent kull», slik Trump sier. Rasismen Trump spiller på er fortsatt velger-mobiliserende, og de mange og åpenbare løgnene han serverer døgnet rundt, har ikke avskrekket mer enn 70 millioner amerikanere fra å stemme på ham. Sannheten er at på tross av alt dette så har Trump utvidet sitt velgergrunnlag.

Eller på grunn av. Hvis Trump virkelig vil fortsette å lede sin bevegelse, også etter et valgnederlag, så er det grunn til å tro at det sinnet, og det hatet som Trump har dyrket som president, vil bli enda sterkere. Og løgnene risikerer å bli enda villere. I rollen som bitter taper vil han helle bensin til bålet av frustrasjon blant store velgergrupper i den kulturelle borgerkrigen som allerede raser i USA.

Trumpismen er neppe død. Den får næring av en deklassert arbeider- og nedre middelklasse. Og den får næring av fenomenet Trump, som trolig bare vil utvide sitt alternative univers i det som trolig blir en tilværelse i rasende opposisjon.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer