KOMMENTARER

Donald Trump og Midtøsten

Trumps Midtøsten kan bli Bidens helvete

Fire arabiske land har i høst opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. Blir det mer fred eller krig med Iran etter dette?

SVERDDANS: "Den som griper til sverd, skal falle for sverd", sa Jesus en gang i tida. President Donald Trump likte seg godt med sverdet i handa i det saudiarabiske kongepalasset i mai 2017. Foto: BANDAR AL-JALOUD / Saudi-Arabias kongepalass/ AFP/NTB
SVERDDANS: "Den som griper til sverd, skal falle for sverd", sa Jesus en gang i tida. President Donald Trump likte seg godt med sverdet i handa i det saudiarabiske kongepalasset i mai 2017. Foto: BANDAR AL-JALOUD / Saudi-Arabias kongepalass/ AFP/NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

USAs våpenindustri går så det suser, ikke minst etter at Donald Trump har drevet byttehandel i Midtøsten. I midten av august opprettet Israel og De forente arabiske emirater diplomatiske forbindelser. Bahrain fulgte opp måneden etter, og i oktober var det Sudans tur. Siste land foreløpig ut er Marokko som normaliserte sitt forhold til Israel i forrige uke. Fellesnevneren for alle er at de nå får kjøpe så mye våpen fra USA som de bare måtte ønske. Emiratene har allerede bestilt F-35 jagerfly. Marokko skal kjøpe våpen for snaut ni milliarder kroner av USA, der drone-drapsmaskinen Reaper MQ-9 inngår som et svært viktig element.

STOPPER HER: Trump kom med nok et stikk til Kina i sin tale hvor han annonserte at coronavaksinen var blitt godkjent i USA. Video: AP Vis mer

Det er ikke bare våpen som ligger i potten når Donald Trump sender sin avskjedshilsen til Joe Biden. Sudan er fjernet fra USAs liste over terrorstater, noe som blant annet medfører at landet kan få internasjonale lån. Marokko har fått ei skikkelig gavepakke: USA har anerkjent landets 45 år gamle illegale okkupasjon av Vest-Sahara, et område rikt på fosfat og med store fiskebanker og lovende oljeforekomster i farvannet utenfor. Frigjøringsfronten Polisario, som kontrollerer rundt en firedel av territoriet, har kjempet i motvind i alle år. Nå ser det ut som om fronten har fått dødsstøtet.

Den saharawianske befolkningen (en blanding av arabere og berbere) i de Marokko-kontrollerte områdene i Vest-Sahara blir stort sett behandlet som palestinerne på Vestbredden. To okkupasjoner 500 mil fra hverandre er nå blitt langt mer stuereine for enkelte.

Motytelsen for å komme inn i Trumps fold er anerkjennelse av Israel. På mange måter er dette bare å formalisere noe som har vært fakta i mange år. Marokko har hatt mer eller mindre hemmelige relasjoner med Israel helt siden 1948, ikke minst når det gjelder etterretning. På 1980-tallet hjalp israelerne marokkanerne med å bygge en mur i det okkuperte Vest-Sahara.

Det er Trumps svigersønn Jared Kuschner som står bak mye av Trumps Midtøsten-politikk. USAs motiver er økonomiske, politiske og militære. I tillegg til våpenindustrien vil også andre deler av amerikansk næringsliv ha fordel av det som nå skjer. Politisk står Israel som alltid høyt på Trump-administrasjonens agenda, og israelerne kan glede seg stort over det som har skjedd, økonomisk, politisk og militært. Israels teknologi, både sivil og militær, kan nå gjøre sitt inntog i vennligsinnede arabiske land. Israel er heller ikke så politisk isolert i Midtøsten som tidligere – og ikke minst – nå har israelerne fått allierte de kan stå åpent sammen med i konflikten med Iran.

For det er Iran mye dreier seg om. Donald Trump har sagt opp den internasjonale atomavtalen og har sammen med Israel hatt planer om hvordan man skal få styrtet presteregimet i Teheran. Her har de felles interesser med sunnimuslimske arabiske land som er i åpen konflikt med det sjiastyrte Iran.

Iran har foten og mer til innenfor i Syria, Irak, Libanon og Jemen. Med det som skjer ellers i Midtøsten, vil trolig iranerne prøve å styrke sin stilling i disse landene. Mer polarisering er i vente.

Dette er det som møter Joe Biden når han 20. januar blir sverget inn som USAs 46. president. Biden gikk til valg på å få omgjort Donald Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av atomavtalen med Iran. Det kan bli vanskelig nå. Den nyvalgte presidenten har neppe noe imot normaliseringen av forholdet mellom såkalte moderate arabiske land og Israel, men måten det er gjort på setter ham i en kattepine. Trump har lagt premissene, Biden har lite manøvreringsrom. Han må for enhver pris prøve å unngå en krig der Iran er innblandet, men kan møte store utfordringer, ikke minst i Irak og Syria.

Det er ikke bare Iran-konflikten som kan eskalere. Algerie, som av egeninteresser i større eller mindre grad har vært Polisarios støttespiller, er rasende over det som har skjedd i Marokko. Grensa mellom de to landene har vært stengt siden 1994. Nå kommer alarmerende utsagn fra myndighetene i Alger. Statsminister Abdelaziz Djerad sier at «den sionistiske enheten» truer Algeries grenser. Det hører med til historien at Algerie er støttet av Russland.

Foreløpig er det en måned igjen av Trumps regjeringstid, og flere land kan følge etter med å anerkjenne Israel. Qatar er ett av dem, ikke minst har dette fått aktualitet ettersom den Saudi-ledede boikotten av det gass- og oljerike landet ser ut til å gå mot slutten. Og hva med Saudi-Arabia sjøl? Saudierne lot sitt lydrike Bahrain fungere som testpilot i september, og 22. november hadde Israels statsminister Benjamin Netanyahu et hemmelig møte med Saudi-Arabias reelle leder, kronprins Mohammed bin Salman i Riyadh.

Saudierne er ved siden av Israel Irans største fiende. Dette lover ikke godt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer