Trygg Førde om seg selv

Da Einar Førde skulle vurdere sine 12 år som kringkastingssjef selv, måtte han egentlig bare si seg dypt imponert.

Man skal være forsiktig med å spå, særlig om vår nære fortid, men det er grunn til å tro at Førde i framtida vil bli husket bedre som den som ledet NRK inn i ei ny tid enn som politiker og statsråd.

Førde har sittet i sjefsstolen lenger enn noen av hans voktere i Kringkastingsrådet har sittet. Og det var med en trygg eiermine han i går leverte sin rapport om rikets tilstand og sitt arbeid siden åttitallet.

Her er Førde i fri dressur.

OM DISTRIKTSKONTORENE

- Det utvilsomt største løftet var utbyggingen av distriktskontorene. Men oppdelingen i fylkeskontorer kan diskuteres. Jeg tror noe av forklaringen kan finnes i at fylkenes viktigste funksjon er at de er valgdistrikt for stortingsrepresentanter. Hadde vi begynt med blanke ark, vil jeg tro at en organisasjon med større og sterkere enheter og flere folk ute på jobb hadde vært bedre.

Og NYDI (nyhetsdivisjonen) - hvor gammel den organiseringsformen vil bli, vil jeg ikke vedde på.

OM KJØP OG SALG OG NRK2

- I ettertid kan man si at hadde vi ventet med å selge det analoge nettet noen år, hadde prisen kunne vært tredoblet. Prisen på infrastruktur som snart er søppel, går paradoksalt nok opp. Vi fikk mindre for nettet enn vi kunne ha fått dersom vi hadde vært litt mindre oppvakte.

NRK2 ble etablert et par år før vi hadde tenkt, men jeg er veldig fornøyd med at vi fikk kanalen, selv om det har blitt tydelig for alle at vi ikke hadde nok ressurser da den ble etablert. For i det digitale spillet som nå starter, er NRK2 en av de viktigste kortene vi har.

Å bli aksjeselskap skulle gjøre oss til en friere og sterkere organisasjon. Som aksjeselskap slipper vi å gå gjennom Stortinget med melding og proposisjon hver gang noe skal gjøres.

OM NRKs INTERNØKONOMI OG ORGANISASJON

- Internt har vi gjort to grep. Vi har skilt kringkaster og produksjonsfunksjonen, og vi har satset på multimediale avdelinger og synergi. Det har vært letter å få avdelingene med på det siste enn det første. Det har ikke vært like lett å få våre produksjonsavdelinger til å godta at de ikke lenger har labbene på sine sendeflater og tider.

Vi har også innført internhandel for å synliggjøre kostnader. Og på pulten min har jeg samlet en bunke av idioteksempler på hva internfakturering kan føre til. En tykk bunke. Jeg tror ikke praksisen med internfakturering vil bli langvarig. Men vi kommer heller aldri til å gå tilbake til tida da sjefene bevilget penger etter eget hode.

Har jeg ytt noe bidrag, er det kanskje i retning av å gjøre NRK mer endringsvillig. Jeg har brukt prøving og feiling. Jeg vil forsvare alle de ting jeg har gjort. Ellen Horn sa i Stortinget: NRK skal ikke tjene penger. NRK skal bruke penger, og etter det målet har vi vært uvanlig vellykkede. NRKs reserver er nå bygd ned.

Da jeg begynte, var NRK i en relativt god økonomisk situasjon, og selskapet hadde bygd opp reserver på noen hundre millioner. Men på Stortinget hadde jeg vært med på å inndra reserver fra statsselskap, og nettopp derfor likte jeg ikke tanken på at andre skulle få labbene på de pengene.

OM ENDRINGEN FRA 1989

- Ser vi på forskjellen i sendeskjema da jeg begynte i 1989 og i dag, er den stor. I dag har vi underholdning på hverdager. Det fantes nesten ikke i 1989. Det er blitt mange flere magasinsendinger og en eksplosjon i nyhetssendinger.

Det NRK har fått i realvekst i lisensinntekter, kommer fra at lisenskontoret har klart å øke antallet lisensbetalere. Hvis man ser på utviklingen i antall tv- og radiokanaler, og i antall programmer vi lager og sender, skjønner man at dette ikke hadde vært mulig uten gigantisk intern rasjonalisering.

OM KRISEÅRET 2000

- År 2000 har blitt stående som annus horribilis i NRK. Og år 2000 var det året jeg ikke følte meg trygg på vår budsjettkontroll. Nå er alt tilbake under kontroll igjen. Men et annet moment lå utenfor vår kontroll: Vi hadde ikke herredømme over prisutviklingen på sportsrettigheter.

Gjennom året styrte jeg med bevisst inkompetanse, vel vitende om at jeg kunne miste hodet på det. Vi valgte å satse på full sendeflate i stedet for å overlate seerne til våre konkurrenter i deler av døgnet. Vi valgte å satse på nett, og på den digitale utviklingen.

OM FRAMTID OG SAMARBEID

Vi sitter i dag i intense forhandlinger med mye muskelspill med andre norske aktører, og en ting kan jeg si: For de andre aktørene er det likegyldig om NRK har gått med femti million mer eller mindre i overskudd. Men det er fryktelig interessant hvor store markedsandeler vi har.

OM SKJELETTER

Jeg må si noe om mediene. Det finnes et par skjeletter her på NRK de ikke har funnet, og som jeg ikke har tenkt å avsløre heller. Til dels er det riktig store og stygge skjeletter også.

OM ETTERFØLGER

99 prosent av NRKs framtid involverer politiske beslutninger, og 98 prosent av inntektene er resultat av politiske beslutninger. Er det noe jeg er fornøyd med da, er det at min etterfølger John G. Bernander har politisk kompetanse. Det er svært bra. Hadde han ikke hatt det, måtte man ha bygd det opp rundt ham.

OM MOMS OG NÆRINGSLIV

- Politikerne har vedtatt å innføre moms på tjenester. Det er et perfekt system for at NRK ikke skal outsource sine tjenester. Det vil bli bedriftsøkonomisk ufornuftig å legge om NRK.

OM PERSONVERN

- Av personverngrunner får ikke NRK tilgang til bostedsregister eller skatteregister til hjelp til å kreve inn lisens. Det betyr at man anser det som en personvernmessig mildere metode å sende politimenn inn i hjemmet for å dra tv-en ut av veggen foran øynene på gråtende barn enn å sende ut en giro.

OM NRKS PROGRAMMER

- Det går veldig bra. Når det gjelder underholdning, går det nesten litt rart bra. Radioen generelt er en stor glede. P3 er fremragende allmenlkringkasting til en målgruppe som før ikke hadde nok.

Men vi har gjort for lite drama. Det har sine forklaringer. Vi har 1,7 millioner lisensbetalere i Norge, i Sverige har de fire millioner. Men jeg skulle ønsket meg en ny «Vestavind».

Vi burde vært bedre på dokumentarsiden. Jeg merker at vi har mindre å selge til utlandet enn før. Vår produksjon har blitt mer innovervendt og mer fra dag til dag.

Nyhetsmessig er vi for dårlige på store deler av verden. I nyhetsbildet er det ellers et rart trekk at vi er mer opptatt av å være dagsorden enn å sette dagsorden. Størstedelen av det norske samfunn er middels godt eller dårlig dekket. Dette må ikke komme ut, men en av grunnene til at vi har gjort det så bra, er nok at konkurransen er så dårlig.

OM HVA SOM BØR VÆRE VIKTIG FRAMOVER

- Jeg ser tre store sosiale problemer i dag. Det er den voksende politiske apatien. Hva kan vi gjøre med den? Så er det balkaniseringen av vårt kontinent og kultur. Det bygges gjerder mellom grupper. Hvordan gi rom for toleranse?

Og så er det å sikre kårene for kritisk journalistikk. Jeg skrev en gang en artikkel som et forsvar for det negative. Den er jeg fornøyd med. Jeg bekjenner meg til en journalistikk som leter etter det skakke og vrange. Her støtter jeg meg på Popper, som mener de positive verdiene alltid virker splittende. Det er ikke lett å bli enig om hva som er det gode liv. Det er lettere å komme til enighet om hva som er feil i samfunnet. Og det er det negative som mobiliserer til handling.

FØRDES TRO

Jeg tror på konflikter. Og det gjør jeg fordi jeg vet at alternativet til konflikter er møll.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.