Tunisia, det demokratiske fyrtårnet fra Den Arabiske Våren, er i den alvorligste konstitusjonelle krisa etter revolusjonen i 2011. President Kaïs Saïed avsatte søndag kveld statsminister Hichem Mechichi og hans regjering, stengte parlamentet i 30 dager og tiltok seg utøvende makt. Presidenten, som er professor i grunnlovsrett, gjør dette med henvisning til paragraf 80 i Grunnloven, som gir ham utvidede fullmakter om landet er i «umiddelbare fare».

Men dette er tvilsom tolking, mener mange. Presidenten skal først rådføre seg med presidenten i parlamentet og med Høyesterett, og parlamentet skal være i sammenhengende møte så lenge tiltaket varer, ifølge Grunnloven. Men presidenten i parlamentet, Rachid Ghannouchi fra det muslimsk-demokratiske partiet Ennahda, var ikke rådspurt. Høyesterett har ingen dommere, fordi man har ikke klart å enes om å utnevne dem. Parlamentet er stengt av soldater, som nektet Ghannouchi og andre folkevalgte å slippe inn.

Det kan virke som et statskupp fra oven. Men det er ikke entydig.

Søndag kveld samlet tilhengere av Saïed seg i gatene for å hylle hans inngripen. De fleste partiene, med Ennahda i spissen, fordømte det som statskupp. Deres tilhengere samlet seg utenfor parlamentet og ville inn. Det kom til sammenstøt med politiet og med tilhengere av Saïd. Men tirsdag var det andre toner. Statsministeren sa at han godtok sin avskjed. Ennahda ba Saïed holde seg til Grunnloven og åpne en dialog for å redde demokratiet. Partiet ba folket om ro i gatene. Det var heller ingen tegn til uro.