KOMMENTARER

Tunisia i dobbel krise

Helsekrise har utløst full politisk krise i Tunisia, skriver Einar Hagvaag.

PRESIDENTEN: Kaïs Saïed er president i Tunisia og omdreiningspunktet i krisa landet nå står i. Tegning: Finn Graff
PRESIDENTEN: Kaïs Saïed er president i Tunisia og omdreiningspunktet i krisa landet nå står i. Tegning: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Tunisia, det demokratiske fyrtårnet fra Den Arabiske Våren, er i den alvorligste konstitusjonelle krisa etter revolusjonen i 2011. President Kaïs Saïed avsatte søndag kveld statsminister Hichem Mechichi og hans regjering, stengte parlamentet i 30 dager og tiltok seg utøvende makt. Presidenten, som er professor i grunnlovsrett, gjør dette med henvisning til paragraf 80 i Grunnloven, som gir ham utvidede fullmakter om landet er i «umiddelbare fare».

Men dette er tvilsom tolking, mener mange. Presidenten skal først rådføre seg med presidenten i parlamentet og med Høyesterett, og parlamentet skal være i sammenhengende møte så lenge tiltaket varer, ifølge Grunnloven. Men presidenten i parlamentet, Rachid Ghannouchi fra det muslimsk-demokratiske partiet Ennahda, var ikke rådspurt. Høyesterett har ingen dommere, fordi man har ikke klart å enes om å utnevne dem. Parlamentet er stengt av soldater, som nektet Ghannouchi og andre folkevalgte å slippe inn.

Det kan virke som et statskupp fra oven. Men det er ikke entydig.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 01.03.2016 FOLKEOPPRØR: Den arabiske våren førte til politiske endringer i flere land. Blant annet regimeendring i Tunisia, Egypt, Libya, og skifte av statssjef også i Jemen. Ennå er det en vedvarende borgerkrig i Syria. Video: DBTV Vis mer

Søndag kveld samlet tilhengere av Saïed seg i gatene for å hylle hans inngripen. De fleste partiene, med Ennahda i spissen, fordømte det som statskupp. Deres tilhengere samlet seg utenfor parlamentet og ville inn. Det kom til sammenstøt med politiet og med tilhengere av Saïd. Men tirsdag var det andre toner. Statsministeren sa at han godtok sin avskjed. Ennahda ba Saïed holde seg til Grunnloven og åpne en dialog for å redde demokratiet. Partiet ba folket om ro i gatene. Det var heller ingen tegn til uro.

Kvartetten som fikk Nobels Fredspris i 2015, av fagbevegelsen UGTT, næringslivets hovedorganisasjon UTICA, menneskerettighetsligaen LTDH og advokatforeninga ONAT, ba Saïd legge fram et veikart for å løse krisa. Med mektige UGTT i spissen, advarte de Saïed mot å forlenge unntakstilstanden utover 30 dager.

I politikk er det særdeles vanskelig å forutse framtida, men i Tunisia har alt ligget til rette for full institusjonell krise. I 2019 valgte først tunisierne medlemmer av Folkeforsamlinga, hvor det kom det inn 18 partier og 14 partiløse. Ennahda, med røtter i politisk islam, ble størst med 52 seter og ikke til å komme utenom i regjeringsforhandlinger, men fikk langt fra et flertall blant de 217 folkevalgte. Så valgte de Saïed til president med nær tre firedels flertall, en person uten noe parti i ryggen. Begge valg var et opprør mot dem som hadde styrt landet etter revolusjonen.

Etter Grunnloven ligger den politiske makta i parlamentet i Bardo, i utkanten av hovedstaden Tunis, men der har det vært vanskelig å enes om det meste. Fra han inntok palasset i Karthago har Saïed vært misfornøyd med sin rolle som bare mekler. Men, av mangel på forlik i Bardo, har han to ganger kunnet utnevne ny statsminister. Fra januar har han vært i krangel med den nå avsatte statsministeren om endring i regjeringa.

Revolusjoner, som i Tunisia i 2011, oppstår når ellers uenige grupper kan enes og er sterke nok til å styrte det sittende regimet. Etterpå kommer motsetningene fram igjen. Når velgernes ønsker spriker i alle retninger og når de folkevalgte gjenspeiler dem og rir sine kjepphester uten å kunne forlikes om noe til landets beste, får ikke landet noen politisk styring.

Bak, eller under, all politisk atferd ligger historiske og sosioøkonomiske forhold. Landet er splittet mellom sekulære og religiøse. I revolusjonen sto sekulære, muslimer, feminister, forkjempere for menneskerettigheter og rettsstat sammen om å styrte diktaturet. De to viktigste forholdene som utløste opprøret var mangel på arbeid for de unge og elendige eller manglende offentlige tjenester.

Men de svake regjeringene har ikke løst disse utfordringene. Institusjonene har vært lammet. Kompiseri og korrupsjon har blomstret. 35 prosent av de unge var arbeidsledige i 2019, ifølge Verdensbanken. Før corona-pandemien var 11 prosent av arbeidsstyrken sysselsatt i turismen, som nå er et ødeland.

Helsevesenet er i full krise på grunn av pandemien. Tunisia er det landet i Afrika med flest dødsfall som følge av corona-viruset, like under 19 000 tirsdag og stigende med rundt 200 daglig. I juni var 90 prosent av sengene opptatte i sykehusene som også mangler oksygen. Myndighetenes styring av vaksinering har vært bare rot. I anledning muslimenes høytid Eid 20. juli kunngjorde helseminister Faouzi Mehdi åpning av alle vaksinesteder uten avtale på forhånd for alle over 18 år. Folk kom i tusenvis og dannet enorme køer, hvor det oppsto krangel og slåssing. Men det fantes ikke doser nok, så mange måtte gå hjem etter en dags venting. Mehdi måtte gå av før dagen var omme.

Mange steder utover landet gikk folk ut i gatene sist helg med krav om at regjeringa må gå av og parlamentet oppløses. Dette var bakgrunnen da Saïd i talen søndag kveld kunngjorde sine tiltak.

EU har oppfordret Saïed til å følge Grunnloven og opprettholde rettigheter og friheter. Noe liknende har USA gjort. Omverden kan hjelpe Tunisia til å løse krisa. Det kan også fjerne Norge bidra til, ikke bare Norges regjering. Dersom Kvartetten, som skal ha samtaler med Saïed om veien videre, igjen skal spille en viktig rolle, så har alle de fire norske søsterorganisasjoner å snakke med.

Det ville være trist om demokratiet i Tunisia skulle gå under som et bevis på at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter ikke er mulig i et islamsk og arabisk land.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer