KOMMENTARER

Knut Nærum: Helgekommentaren

Tuuut!

Uansett hva utfallet blir, slipper USAs befolkning i det minste å styres av en tradisjonell politiker som i tillegg er en kvinne.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Så var vi endelig kommet fram til uka da avgjørelsen skulle falle. Det er allerede fire år siden forrige presidentvalg i USA. Og for en reise det har vært! I 2016 var det mange som ble forbauset over at så mange mennesker stemte på en rød plasttrompet. På den annen side hadde tradisjonelle politikere mistet folkets tillit. Begge sider i amerikansk politikk ble rammet av dette – både høyrepartiet som står til høyre for det norske Høyre, og det andre partiet, det som står til høyre for det igjen, og er mest opptatt av skolebønn, håndvåpen og kampen mot abort. Så var det ikke rart at bortimot halvparten av velgerne, mange nok til å vinne valget, stemte på en rød trompet av plast.

Selv om dette blåseinstrumentet verken var opptatt av skolebønn, håndvåpen eller kampen mot abort, i det hele tatt lite opptatt av annet enn å tute, skjønte partiet til høyre for høyre for Høyre at dette var kandidaten det trengte.

Som mange sa: «Riktignok er det bare et billig lekeinstrument som frambringer en skingrende, enstonig lyd, men det er i hvert fall ikke en politiker.» Trompeten hadde i hvert fall ikke liberalisert økonomien over landegrensene slik at millioner av USAs arbeidere ble arbeidsløse, sosialt utslåtte og havnet på opioidkjøret.

Selv ikke da det kom fram at den røde plasttrompeten med den skingrende, enstonige lyden hadde forgrepet seg på kvinner og i tillegg anbefalte andre, både trompeter og menn, å gjøre det samme, gikk det nevneverdig utover velgeroppslutningen. Som mange sa: «Det er mulig at den røde plasttrompeten er en seksualforbryter, men den har i hvert fall ikke tatt fra oss jobben, sendt ungene våre over havet til nye kriger, kalt oss for skrotinger eller gjort oss narkomane.» Eller, som trompeten selv uttrykte det, på sitt karakteristiske vis: «Tuuuut! Tuuuut! Tuuuuut!»

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, forteller at Trump trolig vil sutre over valgnederlaget for resten av livet. Video: Dagbladet TV Vis mer

De såkalte Demokratene så i ettertid at de hadde forregnet seg da de skjøv fram en kandidat som ikke bare hadde statsråderfaring og embetseksamen i jus, men i tillegg led av at hun var kvinne. Det kan også ha skadet de såkalte Demokratene at deres kandidat sa det hun mente da hun kalte de fattigste velgerne for skrotinger.

Mange stilte spørsmålet: «Hvis du var på et sted hvor det skulle arrangeres en fest, og du ønsket å skape livat stemning, hvem ville du helst satt til munnen og blåst i?» For millioner var svaret opplagt: Hvem som helst, bare ikke den høyt utdannete og erfarne politikeren fra den liberale eliten, hun som attpåtil led av kvinnelighet.

Denne uken vil det vise seg om de såkalte Demokratene har blitt kloke av skade. Ville velgerne være mer vennlig stilt overfor en annen slags kandidat; en småsurrete gubbe som i hvert fall ikke er kvinne? På den ene side hadde gubben, vært yrkespolitiker i 47 år. Det trakk åpenbart ned ved valget til USAs høyeste politiske verv. På den annen side hadde han ikke på noe tidspunkt i løpet av de 47 årene vært en høyt utdannet kvinne. Det kunne ingen ta ham på. I stedet har han, som en gardering, overlatt den jobben til sin svarte visepresidentkandidat, i et kynisk frieri til de velgergruppene som synes det er helt greit at ledende politikere er både kvinner og ikke aldeles hvite.

Den småsurrete gubben hadde heller ikke påstått at Covid 19-pandemien var et rykte satt ut av politiske motstandere eller en liten vårsnue som straks kom til å gå over. Denne uka hadde en anselig del av velgermassen bestemt seg for at de foretrakk den småsurrete gubben.

I skrivende stund er det uklart hvem som vinner. Takket være USAs enestående valgordning trenger flertallet ikke være særlig høyere enn førti prosent. Og dersom den småsurrete gubben som ikke har blitt anklaget for å forsømme pandemipolitikken, får flest valgmenn, er det usikkert om den røde plasttrompeten vil anerkjenne nederlaget. Ifølge den vil valget ha vært juks. Da vil den kanskje, for å sikre seg fire nye år i Det hvite hus, bruke den høyesteretten som den selv har oppnevnt, subsidiært ty til borgerkrig.

For er det en ting vi vet om demokratiet, er det dette: Det er verdens beste politiske system. Demokratiet er så verdifullt at det noen ganger kan bli nødvendig å forsvare det ved å slutte å telle avlagte stemmer. Noen ganger må demokratiet ha hjelp av frivillige sivilister med automatvåpen. Det er sånt man vet når man er en trompet: Noen ganger kan demokratiet bare forsvares ved å blåse i det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer