KOMMENTARER

Tvetydig arv etter Merkel

Angela Merkel har ikke alltid vært like stø og samlende, skriver Einar Hagvaag.

MØRK SIDE: Angela Merkel har stått for stødig kurs og samlende forlik. Sånn har det ikke alltid vært. REUTERS / Phil Noble /NTB
MØRK SIDE: Angela Merkel har stått for stødig kurs og samlende forlik. Sånn har det ikke alltid vært. REUTERS / Phil Noble /NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det som er godt for Tyskland er godt for Europa, har vært en politisk leveregel for Angela Merkel i hennes virke som forbundskansler. Med Europa mener hun, som alle andre statsledere sør for Norden, først og fremst EU. Men der tar hun feil. Det er i bunn og grunn motsatt, om enn ofte gjensidig: Det som er godt for Europa er godt for Tyskland.

Tyskerne kan takke EU for fred i Europa, sikkerhet og velstand. Helt håndfast kan de takke EU for gjenforening mellom Vest- og Øst-Tyskland, som har gjenopprettet landet som europeisk kjempe.

Den tyske forfatteren Thomas Mann oppfordret i 1953 ei gruppe studenter i Hamburg til å kjempe «ikke for et tysk Europa, men for et europeisk Tyskland».

KLEINT: Møtet mellom Tysklands Angela Merkel og Russlands president, Vladimir Putin, gikk ikke helt etter planen. Video: AP. Vis mer

Idet Merkel skal gå av, nyter hun en uovertruffen tillit blant tyskerne. Innad i EU og utad i verden har hun stått fram som Europas ubestridte leder. Hun har stått for stødig kurs og samlende forlik under de mange vanskelige og langvarige toppmøtene i EU. Men sånn har det ikke alltid vært.

Merkel, i spissen for de konservative søsterpartiene CDU og CSU, vant i 2005 en ytterst knepen seier over Gerhard Schröder fra sosialdemokratiske SPD med bare 0,8 prosentpoeng flere stemmer, mindre enn den knepne seieren for Olaf Scholz fra SPD nå. Hun var da regnet som en svak leder med kort levetid. På samme vis var det i EU. Hun måtte vinne tilliten over tid. Og sett med europeiske øyne har ikke hennes politiske løpebane alltid vært like stø og samlende.

Da finanskrisa rammet EU i 2008 og 2009 sto Merkel og hennes finansminister Wolfgang Schäuble beinhardt på å spare seg ut av krisa gjennom kutt og privatisering. Det gikk fra finanskrise, til økonomisk krise, sosial krise og politisk krise. Det ble den verste sosiale nedturen i Europa etter Andre Verdenskrig, hvor millioner mistet arbeidet.

EU reddet tyske, franske og andre banker fra tåpelige utlån, som de burde ha fått svi for, mens innbyggerne i mange land i EU måtte lide. Den tyske sparepolitikken skapte bitter, farlig og årelang splid i EU. Schäuble snakket om å kaste Hellas ut av euro-samarbeidet, uten å bli irettesatt av Merkel.

Hardkjøret mot Hellas fra Schäuble fikk Italias statsminister, Matteo Renzi, til å utbryte under et toppmøte: «Jeg sier til dere, Tyskland: Nok er nok!» På hjemmebane skrev Süddeutsche Zeitung: «Merkel lyktes med å bringe tilbake bildet av den stygge, kaldhjertede og gjerrige tyskeren, et bilde som akkurat hadde begynt å forsvinne.» Den ellers konsensus-søkende Merkel innså trolig ikke disse følgene.

Euroen, en kronjuvel for EU, var truet av press fra spekulanter. Italieneren Mario Draghi, da sjef for euro-banken i Frankfurt og i dag Italias statsminister, reddet fellesvalutaen, mot tysk motstand. Han sa seg rede til å gjøre «hva enn som kreves» for å redde euroen. Han tok fram bankens finansielle «bazooka» og kjøpte opp statsgjeld i et omfang som Tyskland mente var i strid med bankens fullmakter, men som Merkel bare måtte godta.

I 2011 hadde hun bygd opp nok politisk styrke til å foreta ei kuvending når det gjaldt atomdrevne kraftverk i kjølvannet av katastrofen i Fukushima i Japan. Den siste reaktoren skal stenges neste år. Dette hadde sterk støtte i store deler av folket, ikke minst blant de som nå har gitt sin stemme til De Grønne. Men hennes arvtaker i partiet, Armin Laschet, som nå tapte valget, sier hun burde ha stengt kraftverkene som drives av kull først. Vedtaket kom som en overraskende skuffelse på Frankrikes daværende president, Nicolas Sarkozy, som i EU kjempet for å få kjernekraft godkjent som «rein og grønn» kraft.

Hjertevarme viste Merkel da hun i 2015 tok imot en strøm på rundt åtte hundre tusen flyktninger med de tre berømte ordene: «Vi greier det!» Det bedret landets underskudd på arbeidskraft og krympende folketall. Men det bar ved til bålet for de fremmed-fiendtlige kreftene i hele EU. Like etterpå forhandlet hun fram en avtale med Tyrkia om å stanse strømmen.

Etter finanskrisa tok det åtte år før EU-økonomien var tilbake på samme nivå som før. Den tyske medisinen hadde bare forsterket krisa. «Vi vil ikke gjøre den feilen om igjen», uttalte nylig Ursula von der Leyen, presidenten i EU-kommisjonen som var statsråd under Merkel. Nei, da corona-krisa kom, kastet Merkel gamle tabuer over bord og gikk med på storstilte felles låneopptak fra EU til en enorm hjelpepakke verd 750 milliarder euro til de hardest rammede økonomiene. Den skal også bidra til det grønne skiftet og digitalisering, der Tyskland under Merkel hører til sinkene i EU på begge felt.

Under de endeløse forhandlingene med Storbritannia om utmelding fra EU, håpte britene på tysk hjelp og press fra tysk industri. Merkel savner britene. Men EU og samholdet der er for viktig for Tyskland. Britiske EU-hatere feilberegnet grovt.

I utenrikspolitikken har Merkel vært pragmatisk og forsiktig, for feig vil man si i Paris. Hun sto fast på å bygge rørledningen for gass fra Russland gjennom Østersjøen til Tyskland, mot sterk motstand fra flere land i EU. Like pragmatisk har hun vært med Kina. Av landene i EU har Tyskland de mest omfattende økonomiske forbindelsene til Kina. EU er i ferd med å revidere sine handelsforbindelser med Kina, og USA presser på. Der har tysk næringsliv tatt utenrikspolitikken som gissel.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer