KOMMENTARER

Nord-Korea

Tynnere, sterkere, tøffere

Nord-Koreas diktator Kim Jong-un fester ytterligere grepet om makta etter dansen med Donald Trump, og coronaviruset som etter alt å dømme har kommet inn i det lukkede landet, skriver Morten Strand.

DA OG NÅ: Kim Jong-un har måttet stramme inn brillene siden i vinter. Foto AP / NTB
DA OG NÅ: Kim Jong-un har måttet stramme inn brillene siden i vinter. Foto AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I den spesielle journalistiske øvelsen Kim-nytt skjer det store ting. Det mest synlige er at den fortsatt sterkt overvektige diktatoren har blitt tynnere. Denne forvandlingen har ført til det oppsiktsvekkende at nordkoreansk TV har spurt folk på gata om hva de føler om lederens vekttap. En mann sier han er knust over det som trolig er et sunnhetstegn, og at alle han kjenner gråter. For fedme er et uttrykk for status i et land der folk flest går sultne til sengs, og underernæring er det normale.

SPEKULERES: Kim Jong-uns fravær har den siste tida ført til spekulasjoner rundt diktatorens helse. Video: AP Vis mer

Den tynnere Kim ser imidlertid ikke ut til å være noe mildere stemt overfor sine rundt 20 millioner landsmenn. Nylig ble det klart at han hadde sparket fire funksjonærer for å ha «forårsaket en alvorlig hendelse» som skapte en enorm krise for land og folk. En vanlig dekryptering av diktator-språk tilsier at dette er en innrømmelse av at coronaviruset har sluppet inn i landet, til tross for at det har vært nesten hermetisk lukket siden pandemien startet, at myndighetene hele tida har erklært landet for virus-fritt, og at jakten på syndebukker er i gang. Konsekvensene for liv og helse kan bli alvorlige i et land der innbyggerne har elendig immunforsvar på grunn av utbredt underernæring, og folk bor trangt og fattigslig.

Og syndebukkene er det all grunn til å sende en vennlig tanke. De mest prominente av dem blir drept av å bli skutt på med raketter etter å ha blitt plassert i ei steinrøys, slik Kims onkel ble, eller bundet fast til et kanonløp før kula river kroppen i stykker. Bestialitet er avskrekkende, er nok tanken til mannen FN mener er den i særstilling verste leder i verden når det gjelder menneskerettigheter.

Mye tyder også på at Kim (37) er i ferd med å komme over sin ungdommelige lettsindighet, og flørting med det som i Nord-Korea var nye ideer. Han har snart styrt landet i 10 år, og har tillatt en viss oppmyking av de aller strengeste kommunistiske dogmene. Han har satt i gang bygging av fornøyelsesparker, og ski- og ferieanlegg, og han har tillatt en oppmyking av den strengt kommunistiske kommando-økonomien. Han har til og med diskutert eiendomsutvikling med sin tidligere venn, eiendomsutvikleren Donald Trump. Trump mente det ville være en god idé å bygge luksushoteller i havnebyen Wonsan, da de to møttes i Singapore for tre år siden, og det ifølge Trump oppsto kjærlighet mellom dem.

Men kjærligheten forsvant da Kim likevel ikke ville kvitte seg med atomvåpnene som til sjuende og sist er hans eneste sikkerhetsgaranti. Og noe nytt forhold til Joe Biden er ikke Kim interessert i. Han brant seg selvsagt på Trump, og skjønner åpenbart at det ikke er fullt så lett å manipulere Biden. Kims lek med USA er trolig et avsluttet kapittel, og en viktig grunn til at diktatoren nå ser ut til å stramme inn. Kims dans med Trump brøt radikalt med den innstuderte ortodoksien i det nordkoreanske lederskapet. Det står trolig på kontoen for nettopp ungdommelig lettsindighet.

En begrenset form for markedsøkonomi tvang seg fram i Nord-Korea på 1990-tallet, under den store sultkatastrofen som krevde rundt to millioner liv. Folk begynte å selge mat på markedene fordi den statlige distribusjonen av mat langt på vei kollapset. Det var i pappa Kim Jong-ils tid. I den unge Kims tid ble eksperimentene med markedsøkonomi videreutviklet, blant annet inspirert av Kina, Kim eneste allierte. Det skapte en ny klasse mennesker, litt som NEP-mennene i Sovjetunionen, da bolsjevikene flørtet med markedsøkonomi for 100 år siden. I Nord-Korea kalles de nyrike som har skodd seg på markedsøkonomien for donju – penge-mennene.

Uansett, partiet fortsatte å ha all makt, det ble bygget enda flere fangeleirer, og overvåkingen av hva folk mente og sa ble stadig mer rigorøs. Det nye er at penge-mennene har blitt en alternativ kilde til innflytelse. En kilde som går rundt partiets og de militæres hierarki. I et system som i sin historie og DNA er paranoid, er alternative kilder til makt selvsagt utfordrende. Og mange av dem som på denne måten har stukket hodet fram, står nå i fare for å miste det.

Mediene i Nord-Korea – som alle er strengt politisk kontrollerte – har i det siste tatt til orde for mer statlig kontroll over økonomien. Det gjelder også matvaredistribusjonen, som under sultkatastrofen var utgangspunktet for de første økonomiske reformene. Nå truer en ny stor sultkatastrofe det ulykkelige landet. Og da passer det seg vel tross alt bedre med en litt mindre smellfeit leder.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer