KOMMENTARER

Typisk norsk ikke å finne svar

Vi må finne årsak, og noen må stilles til ansvar. Men det er all grunn til å rope varsko om etterforskningen etter Gjerdrum-raset, skriver Geir Ramnefjell.

RASOMRÅDET: Natt til onsdag i forrige uke (30. desember) gikk kvikkleireskredet i Gjerdrum. 10 personer er omkommet. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
RASOMRÅDET: Natt til onsdag i forrige uke (30. desember) gikk kvikkleireskredet i Gjerdrum. 10 personer er omkommet. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Med beskjeden om at det ikke er håp om å finne overlevende, er første fase i håndteringen av det dramatiske kvikkleire-raset i Gjerdrum over. Det er på tide å stille spørsmålet hva vi kan lære, for å redusere risikoen for at det samme skjer igjen.

Dessverre er det mye som tyder på at vi er dårlig rustet til å finne svar på dette.

Raset var et resultat av en potensiell naturfare, som kan øke på grunn av klimaendringene. Som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har påpekt utløses likevel nesten alltid slike ras av menneskelig aktivitet - gravearbeid, masser som flyttes på, eller liknende.

Det er dermed mulig å finne årsaken til slike skred, og å stille noen til ansvar. Det har likevel vist seg vanskelig tidligere.

I 2010 gikk det et leirskred i Lyngen kommune i Nord-Troms. Det tok med seg hus, biler og deler av en fylkesvei. Heldigvis førte det bare til materielle skader. En mann ble riktignok dratt 150 meter ut i sjøen mens han var i huset sitt, men ble reddet ut. En entreprenør som la på masser i området hvor raset gikk, ble tiltalt og dømt i tingretten. I neste rettsinstans, lagmannsretten, ble han likevel frifunnet fordi ordføreren i kommunen hadde gitt en muntlig godkjenning til at massene kunne legges i området. Der stoppet saken. Den ble anket til Høyesterett, men anken ble forkastet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer