Sosialdemokraten Olaf Scholz ble i går, onsdag, valgt til forbundskansler i Tyskland av Forbundsdagen, etter seksten år med regjeringer ledet av konservative Angela Merkel. Et politisk «trafikklys» skal styre forbundsrepublikken, der rødt, gult og grønt forsøksvis skal lyse samtidig. Det kan virke forvirrende i trafikk som politikk. De indre motsetningene er klare og det er første gang tre partier danner regjering i republikkens historie.

Men regjeringsforhandlingene gikk tilsynelatende greit og skjedde så godt som uten taktiske lekkasjer fra møtene. De røde i Tysklands Sosialdemokratiske Parti (SPD), De Grønne og de gule i Fridemokratisk Parti (FDP) er enige om å reformere landet, om enn ikke alltid i samme retning. De er også åpne for reformer i EU. I begge arenaer har Merkel, med stor politisk tyngde, vært en bremsekloss. I regjeringsplattformen nevnes modernisere, som verb og adjektiv, ikke mindre enn 67 ganger. Ordet Europa, og da menes EU, opptrer 254 ganger i det 177 sider lange dokumentet.

Mandag hadde Scholz hele laget på plass, åtte kvinner og åtte menn pluss forbundskansleren. Annalena Baerbock, en av de to lederne i De Grønne, er utenriksminister. Christian Lindner fra FDP fikk taburetten som finansminister. Den ville Baerbock gjerne ha hatt for å for å ha nøkkelen til de milliardene i statskassa som trengs til det grønne skiftet. FDP er opptatt av lave skatter og lave utgifter. Robert Habeck, den andre lederen i De Grønne, fikk en overordnet taburett for klima, energi og næringsliv. Heri ligger kimen til strid mellom de to mindre partiene.