U2 la disco-egget

KONSERT U2 Valle Hovin Publikum: ca 38 000 Her har du kjøpt inn tidenes dyreste sceneshow, men så svikter selveste juvelen - og det i Norge! Seansen der U2 var innestengt i sitt eget disco-egg blir stående som et symbol på en U2-konsert som aldri ble den festen man kunne håpe på. Hvem som fikk mest kjeft etter U2-fesjået på Valle Hovin i går kveld, Gud eller teknisk sjef, se det er ikke godt å si. Men først hadde altså han der oppe latt pæra lyse og lagt store deler av «PopMart»-effektene i grus, og når det så var i ferd med å ta av under halve McDonalds-buen, ja da var det teknikken som svikta i det ellers så teknisk perfeksjonistiske showet til Bono & co. Måtte rygge Når U2 holder turnéavslutningsparty etter endt «PopMart» en eller annen gang utpå nyåret, vil garantert en av anekdote-vinnerne være discokule-flausa fra Oslo. «Hey, Bono! Husker du da du og gutta ikke kom dere ut av kula?» «Ja, fyttirakkern, vi fikk småpanikk da den ikke ville åpne seg, gitt!» «Ja, pokker, der la dere egget, gitt...» ...eller noe sånt! U2 og deres tekniske personell prøvde riktignok å late som ingenting overfor publikum. Ikke et ord ble nevnt om flausen, egget ble rygget bakover i stor fart til reprise-toner av den teknofiserte «Lemon» og bandet ble lirka ut av egget bakveien, for deretter å snike seg ut til en haltende «Discotheque». Skjebenens ironi kanskje, etter at Bono noen minutter tidligere pekte på den sant nok imponerende sceneriggen og fortalte at dette var det de hadde brukt penga på. Påtatt kulhet Men når status skal gjøres opp kan ikke innkjøpsbudsjett eller kvalitetet på leketøyet U2 har kjøpt inn til sitt «PopMart»-show få skylda for den litt tamme stemningen som lå over Valle Hovin i går aften. Det må et U2 som i store sekvenser virket både slitne, nonchalante og distanserte i sin opptreden. De tre første kvarterene var særlig tamme. Den fandenivoldske gløden fra Europa-premieren var forsvunnet, mens Bono virket hemmet av sin eget påtatte kulhet. Den 17 år gamle «I Will Follow» var akkurat der den skulle være. I '90-talls-hits som «Gone», «Even Better Than The Real Thing» og «Last Night On Earth» virket det imidlertid ikke som U2 var helt til stede i sitt eget materiale. Norsk flørt Da kom heldigvis bandet inn i et langt bedre spor med «New Year's Day», «Pride (In The Name Of Love)», «I Still Haven't Found What I'm Looking For» og «All I Want Is You», men det skulle da egentlig bare mangle at U2 ikke får en hel stadion til å hoje på sine aller største hits fra 80-tallet. Konsertens beste parti ble innledet med The Edge sin elleville karaoke-versjon. Nå er det et par-tre år siden karaoke var den aller hippeste camp-sporten, men U2s eminente gitarist moret seg så kostelig med Monkees' «Daydream Believer» at vi ikke kan henge oss opp i den lille sendrektigheten. Den påfølgende «Miami» ble akkurat som i Rotterdam «PopMart»s store høydepunkt med en Bono som spilte på hele sitt register når det gjelder showmanship. Flørten og dansen med den norske jenta som ble plukka opp på scena var særdeles vellykka, likeså sammenvevningen av den lavmælte og mystiske «Miami» og den til des tordnende «Bullet The Blue Sky». Bono som ber om nåde i «Please» og «Where The Streets Have No Name» avsluttet den gode perioden før U2 gikk av scena. Frieri-klisjeer Og i steden for en ny solid højdare, den majestetiske «Discotheque»-inntredenen, kom altså flausa. I de resterende nummerne og ekstranummerne så vi et solid, men ikke glitrende U2. Når en av pophistoriens fremste frontmenn må ty til klisjeer om hvor bra publikum er og at dette nok var den beste konserten bandet har gjort i landet, for virkelig å få opp de store jubelropene, ja da er det som en bekreftelse på at vi har sett U2 på en mellomgod dag. Og et mellomgodt stadion-konsept som «PopMart» på en mellomgod dag, det kan aldri bli noen klassisk konsertopplevelse. Skjønt den med disco-kula vil nok bli huska en god stund, ikke minst av dem som var stengt inne i kula! PS! Nå når vi har fått en slik innmari progressiv kulturminister som vet å se verdien av det kommersielle musikkliv: Er det ikke på tide at utendørskonserter gis tillatelse til å holde på til midnatt?