Ubrukt gullgruve

Daniel Cash skriver til Kjell Magne Bondevik om å være utlending med topputdannelse i Norge.

KJÆRE BONDEVIK.

Norge sitter på en gullgruve, en ubrukt ressurs så stor og viktig at den kan være verdt millioner av kroner. Denne ressursen har mulighet til å gjøre Norge til en ledende nasjon, ikke bare i Europa, men i hele verden. Jeg snakker ikke om de enorme olje- og gassreservene i Nordsjøen. Hvis ressursen jeg tenker på var blitt utnyttet, hadde faktisk ikke Norge vært så avhengig av sin olje-eksport.

Hva jeg snakker om? Jeg skal gi deg et hint. Denne ressursen er så fleksibel at den kan krysse geografiske grenser. Den er like anvendelig overalt; i Norge, Sverige og Danmark eller i et hvilket som helst annet land. Den er også utrolig tilpasningsdyktig og kan brukes innen et utall næringer, det være seg innen finans og publisering, IT-industrien, byggebransjen eller helsetjenesten.

Skjønner du hva jeg mener? Vel, siste stikkord: Denne ressursen er i stadig forandring og utvikling. Teknologisk og intellektuelt kan den tilpasse seg nye systemer på kort tid og holde seg oppdatert uten at det koster særlig mye. Ifølge ledende økonomer er dette en av de viktigste ressursene vi har i det 21. århundre, mye viktigere enn eiendommer og maskiner, til og med viktigere enn kapital.

Hva er så Norges hemmelige gullgruve? Det er personell. Mennesker, ja. Men ikke helt vanlige folk. Nei, det er en meget intelligent og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke som har fått moderne opplæring og utdannelse - og best av alt: Norge har allerede denne ressursen.

Hvor da? spør du. Det er da mange som sier at norsk skole er for dårlig og at elevene lærer for lite. Men her forleden traff jeg noen av Nord-Europas dyktigste og mest velutdannede unge mennesker, i Oslo.

Ved siden av meg satt Ashok. Han har studert informasjonsteknologi på høyeste nivå, arbeider som systemutvikler og har vært ansvarlig for kvalitetssikring av prosjekter for firmaer som Microsoft. Her var også Rusticon, en arkitekt som har spesialisert seg på design og visualisering av skyskrapere ved hjelp av moderne 3D-programvare. Selv om Oslo bare har én skyskraper, har Rusticon arbeidet med dusinvis av slike bygninger. Overfor meg satt Alexandria, som nylig tok eksamen i økonomi ved det velrenommerte polske universitetet i Krakow.

HVA SLAGS MØTE

var nå dette? En årlig sammenkomst mellom delegater fra et europeisk eksportråd og Norges handelsminister? Eller en intellektuell debatt mellom studenter fra Universitetet i Oslo og et søsteruniversitet i USA? Neida, jeg var på norskkurs ved Rosenhoff voksenopplæringssenter, hvor vennene mine Alexandria, Ashok og Rusticon går for å lære norsk. Her går også en kubaner som har tatt mastergraden i biomekanikk, en australsk bedriftsøkonom, en kjevekirurg fra Nicaragua og utallige andre med høyere utdannelse. Jeg har aldri sett så mye kompetanse samlet på ett sted før.

Det merkelige er at selv om disse profesjonelle, unge menneskene har yrkeserfaring fra land som er langt mer markedsliberale enn Norge, så nøler fremdeles nordmenn med å ansette dem. Men det er naturligvis forståelig. Norsken deres er jo ikke noe særlig å skryte av. Alexandria arbeider nå som au pair på Skøyen, Rusticoff og den kubanske biomekanikeren jobber som vaskehjelp, og Ashok forsøker å etablere sitt eget firma.

NÅ SOM EUROPA

går stadig mer over fra tradisjonell industriproduksjon til servicevirksomhet, kan Norge hevde seg i konkurransen ved å opprette en stab av internasjonalt høyt utdannede og effektive arbeidere. Fremmedarbeiderne som i dag vasker gulvene dine, leverer pizzaen din og passer barna dine, kan være en del av denne staben. Deres kompetanse og kunnskaper er ofte mer anerkjent i EU-land enn en norsk akademisk utdannelse. Jo fortere de lærer språket og kan representere Norge utad, desto bedre. Men beslutningen om at en rekke innvandrere nå må betale for å lære norsk, vil sette denne prosessen flere år tilbake. Hundrevis av kvalifiserte, høyt utdannede innvandrere har allerede bestemt seg for å kutte ut norskkurset. Det er dyrt å leve i Norge. De har ikke råd til å betale kursavgiften i tillegg til de andre utgiftene. Det er vel ikke lenge før mange av dem reiser til land hvor de ikke trenger å slåss for retten til å bli integrert.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.