Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Ubrukte muligheter

Arbeiderpartiet har lenge ment at de beste løsningene for landet ligger i skjæringspunktet mellom oss og sentrum. Vi synes det er synd at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og sentrum ikke sammen kan utgjøre et politisk tyngdepunkt for å satse på god velferdspolitikk innenfor trygge økonomiske rammer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel har vi respektert at Kristelig Folkeparti før valget gikk inn for et eget regjeringsalternativ - sentrumsalternativet. Valgresultatet innebar at dette alternativet ikke lot seg realisere. Da valgte Bondevik å gå til Høyre og danne en regjering som bare kunne se dagens lys med erklært og aktiv støtte fra Fremskrittspartiet. Det beklager vi. I budsjettforhandlingene mellom regjeringen og Fremskrittspartiet ser vi konsekvenser av dette valget.

Forsterke

Regjeringen hevder at budsjettet «vil forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser». Dessverre ligger det ikke noen slik satsing i budsjettforslaget. Tvert imot: Medisiner for eldre og uføre blir dyrere, det blir ikke gratis skolebøker, og det blir færre boliger til dem som har problemer i et stadig presset boligmarked. I tillegg reduseres innsatsen for å få sykmeldte tilbake i jobb. Studentene får redusert stipendet med 1000 kroner i måneden. Dette taper selvfølgelig studentene på. Men det svekker også arbeidet for å fornye offentlig sektor. Arbeiderpartiets forslag om økt stipend ville gjort det mulig å gjennomføre studiene raskere, fordi flere studenter da hadde hatt råd til å være heltidsstudenter.

Nye anslag

På grunn av nye anslag på statens utgifter og inntekter blir det vesentlig mer å rutte med neste år enn det som ble beregnet i september, da vi la fram vårt budsjettforslag. Det skal vi også ta med oss. Men Bondevik-regjeringen fordeler disse økte inntektene meget usosialt. Dessverre blir det små endringer for dem som har minst fra før, og mest på dem som har størst inntekt og formue. For å forsvare dette forsøker Bondevik å dele skattesystemet opp i skatter og avgifter som har fordelingsvirkning, og dem som har en annen begrunnelse. Det bærer galt av sted hvis Bondevik-regjeringen ikke innser at alle skatter og avgifter innebærer en omfordeling av godene. Da står vi i fare for å rive ned grunnlaget for fellesgodene og de sikkerhetsnettene som gjennom lang tid er bygd opp i samfunnet vårt. Dette handler om å dele goder og byrder på en rettferdig måte.

Bommer

Regjeringen bommer også stygt når det gjelder å skape verdiene - nemlig i næringspolitikken. Det kuttes i innsatsen for nyskaping, nyinvesteringer, forskning og utvikling. Jeg mener regjeringen undervurderer betydningen av entreprenørskap i næringslivet. Derfor skjærer den grovt i distrikts- og næringsstøtten. Det er en viktig statlig oppgave å bidra til forskning og utvikling i bedriftene. Norge står overfor fantastiske muligheter blant annet innen marin sektor, hvor oppdrett av nye arter og skjelldyrking er under utvikling. Når regjeringen nå kutter i forskningen og SND, settes det strek over mange slike prosjekter. Såkornet selges for å finansiere kontante utbetalinger til dem som har mest fra før. Det svekker vår evne til å skape nye virksomheter, og det er bedriftsfiendtlig. Distriktsprofilen i budsjettet blir ekstra ille av at avgiftsbelastningen på flytransport i Nord-Norge øker.

Ny kurs

I disse dager stakes det ut en ny kurs for Norge. Etter mitt syn er det ikke velgerne som har bedt om en slik kursendring. Men Bondevik-regjeringen ønsker en ny kurs med støtte fra Fremskrittspartiet på Stortinget. Da blir politikken ytterliggående og ikke samlende.

Hele Norges coronakart