LEDER

Uendelig grådighet

Det er skattebetalerne, de ansatte, kreditorene og nye aksjonærer som bærer risikoen knyttet til Norwegian.

GODT BETALT: I mai fikk ledelsen til sammen 30 millioner i bonuser for å sikre at de ble i selskapet. Tidligere konsernsjef Jacob Schram (til høyre) og nåværende konsernsjef Geir Karlsen mottok 11 millioner hver. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
GODT BETALT: I mai fikk ledelsen til sammen 30 millioner i bonuser for å sikre at de ble i selskapet. Tidligere konsernsjef Jacob Schram (til høyre) og nåværende konsernsjef Geir Karlsen mottok 11 millioner hver. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Topplederne i norsk næringsliv vet å ta seg betalt. De siste årene har avstanden mellom de ansattes og ledernes økonomiske vilkår økt markant. På toppen av et høyt lønnsnivå får mange ledere lukrative pakker med bonuser av ulikt slag, feite pensjoner og gylne fallskjermer. Begrunnelsen er at dette må til for å holde på flinke ledere som ellers kan vandre til andre foretak eller ut av landet.

Som kjent tørster hele verden etter norske lederes unike kompetanse og skaperevne. Dette er tynn suppe uten smak eller næring. Det hele handler om god, gammeldags grådighet.

Sist ut er ledelsen i det skadeskutte og gjeldstunge flyselskapet Norwegian. I mai fikk ledelsen til sammen 30 millioner i bonuser for å sikre at de ble i selskapet. Tidligere konsernsjef Jacob Schram og nåværende konsernsjef Geir Karlsen mottok 11 millioner hver. De siste åtte millionene gikk til de andre konserndirektørene. For Schram kom bonusen på toppen av en grunnlønn på sju millioner.

Nå vil næringsminister Iselin Nybø (V) vite om Norwegian betalte de 30 millionene før eller etter at statens forbud mot bonuser utløp. Ifølge Nybø gjaldt forbudet fram til 26. mai i år. Under restruktureringen av selskapet gikk staten inn med 1.2 milliarder kroner i hybridkapital, dvs. et evigvarende lån som kan gjøres om til aksjer. I tillegg fikk Norwegian videreført 2.4 milliarder kroner i et seksårig, rentefritt lån.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer