DEBATT

Roma-avtalen

Uforståelig av regjeringen

En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt. Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig.

FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Blir det vedtatt, vil det øke Norges rettsbeskyttelse mot angrep fra andre stater, virke preventivt og støtte folkeretten. Del to av forslaget gjelder innføring av en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven.

Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det.

Tidspunktet har symbolverdi: I år er det 80 siden Norge ble utsatt for et statlig angrep og en fem år lang okkupasjon. Neste år er det 75 år siden Nürnberg-domstolen slo fast at Tysklands angrep på Norge ikke bare var folkerettsstridig, men også begrunnet individuelt straffansvar etter folkeretten.

Helt frem til i dag har vi stått uten adekvat norsk straffelovgivning. I straffeloven kapittel 16, som siden 2008 har gjennomført Roma-vedtektenes straffebestemmelser om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, glimrer aggresjonsforbrytelsen med sitt fravær.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer