Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Blir det vedtatt, vil det øke Norges rettsbeskyttelse mot angrep fra andre stater, virke preventivt og støtte folkeretten. Del to av forslaget gjelder innføring av en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven.

Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det.

Tidspunktet har symbolverdi: I år er det 80 siden Norge ble utsatt for et statlig angrep og en fem år lang okkupasjon. Neste år er det 75 år siden Nürnberg-domstolen slo fast at Tysklands angrep på Norge ikke bare var folkerettsstridig, men også begrunnet individuelt straffansvar etter folkeretten.

Helt frem til i dag har vi stått uten adekvat norsk straffelovgivning. I straffeloven kapittel 16, som siden 2008 har gjennomført Roma-vedtektenes straffebestemmelser om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, glimrer aggresjonsforbrytelsen med sitt fravær.