DEBATT

Roma-avtalen

Uforståelig av regjeringen

En småstat med store naturressurser og en utsatt beliggenhet med grense til en stormakt. Norge har sterk egeninteresse av en internasjonal rettsorden som gjør terskelen for brudd på folkeretten så høy som mulig.

FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
FOLKERETT: Skal Norge gå imot en viktig videreutvikling av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe land, i klar strid med folkeretten, spør innsenderne. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Stortinget skal før jul ta stilling til et politisk omstridt forslag om at Norge skal slutte seg til reglene om folkerettsstridig angrepskrig (aggresjonsforbrytelse) i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Blir det vedtatt, vil det øke Norges rettsbeskyttelse mot angrep fra andre stater, virke preventivt og støtte folkeretten. Del to av forslaget gjelder innføring av en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven.

Regjeringen har signalisert at den vil gå imot hele forslaget, men Stortinget bør ikke gjøre det.

Tidspunktet har symbolverdi: I år er det 80 siden Norge ble utsatt for et statlig angrep og en fem år lang okkupasjon. Neste år er det 75 år siden Nürnberg-domstolen slo fast at Tysklands angrep på Norge ikke bare var folkerettsstridig, men også begrunnet individuelt straffansvar etter folkeretten.

Helt frem til i dag har vi stått uten adekvat norsk straffelovgivning. I straffeloven kapittel 16, som siden 2008 har gjennomført Roma-vedtektenes straffebestemmelser om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, glimrer aggresjonsforbrytelsen med sitt fravær.

Både FN-pakten og NATO-pakten bygger på at angrepskrig er forbudt. Mange europeiske land og halvparten av NATOs medlemsland har allerede sluttet seg til Roma-vedtektenes regler om straffansvar for aggresjon. Det gjelder for eksempel Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland, Belgia, Polen, Spania og våre nordiske naboer Finland og Island. Danmark arbeider med spørsmålet. I Sverige er Moderaternas Margareta Cederfelt, parlamentsmedlem i Sverige og visepresident i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, også president for organisasjonen Parliamentarians for Global Action som støtter regler om aggresjon i Roma-vedtektene.

Norge tiltrådte (ratifiserte) Roma-vedtektene i 2000, som i dag har 123 medlemsstater, men definisjonen av aggresjonsforbrytelse kom først på plass gjennom det såkalte Kampala-tillegget i 2010. I 2017, i New York, hvor Norge deltok, ble medlemsstatene enige om å aktivere denne forbrytelsen som en integrert del av Roma-vedtektene fra og med 17. juli 2018. Norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget vil sende et sterkt positivt signal til det internasjonale samfunn når Norge nå skal ta sete i FNs sikkerhetsråd, som i prinsippet kan henvise en aggresjonsforbrytelse til ICC.

FN: Derfor mener FN-ambassadør Mona Juul Norge er en god kandidat for FN-plass. Video: Vegard Kvaale / Dagbladet TV Vis mer

Spørsmålet er hvorfor Norge da skal gå imot denne viktige videreutviklingen av folkeretten og klargjøring av potensielt straffansvar for aggressive politiske og militære ledere, som kan finne på å angripe Norge, eller andre land, i klar strid med folkeretten?

For det er bare helt klare brudd på FN-paktens forbud mot aggresjon som vil kunne lede til straffansvar etter Roma-vedtektene. Elizabeth Baumann, lagdommer i Borgarting med doktorgrad i folkerett, påpeker i sin høringsuttalelse at mindre alvorlige aggresjonshandlinger, eller en intervensjon for å stanse en humanitær krise, ikke vil kunne utgjøre en aggresjonsforbrytelse. Dette følger av hvorledes bestemmelsen er formulert. Det er heller ingen grunn til å tro at det er særlig risiko for rent politisk motiverte statsklager, de vil i så fall bli avvist etter bestemmelsene i Roma-vedtektene om «no reasonable basis to proceed».

REDD?: Man kan spørre seg om om regjeringens vegring er et utslag av politisk unnfallenhet. Er Norge mer redd enn andre NATO-land for å sende upopulære signaler til USA, spør innsenderne. Her er Erna Solberg i spørretimen på Stortinget onsdag. Foto: Heiko Junge / NTB
REDD?: Man kan spørre seg om om regjeringens vegring er et utslag av politisk unnfallenhet. Er Norge mer redd enn andre NATO-land for å sende upopulære signaler til USA, spør innsenderne. Her er Erna Solberg i spørretimen på Stortinget onsdag. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

I den skriftlige høringsrunden i Stortingets justiskomité, som ikke er publisert - men hvor ICJ Norge etter søknad er gitt innsyn, er det ingen høringsuttalelser som direkte fraråder norsk ratifikasjon. Tvert imot er høringsinstansene overveiende positive til forslaget, inklusive «Coalition for the International Criminal Court» som organiserer over 2500 sivile organisasjoner fra 150 forskjellige land. Forsvarets høgskole/Stabsskolen, for eksempel, støtter forslaget ut fra en vurdering av norske militære og folkerettslige interesser.

I likhet med FHS/Stabsskolen, mener vi at gjennomføring av forslaget ikke vil kreve store endringer i bruken av norske styrker, men vil gjøre det tydeligere at Norge i fremtiden ikke vil påta seg et militært oppdrag uten en rettslig vurdering i forkant. Det utvider reelt sett det politiske handlingsrommet for regjeringen.

På denne bakgrunn kan det spørres om regjeringens vegring er et utslag av politisk unnfallenhet. Er Norge mer redd enn andre NATO-land for å sende upopulære signaler til USA – som ikke har ratifisert?

Hvis Stortinget ender med ikke å ratifisere i denne omgang, kan man håpe at et politisk skifte vil kunne snu Norges posisjon her. Arbeiderpartiet har tidligere gått i front for å utvikle folkeretten som bånd på uhemmet maktbruk, som ved konvensjonen av forbudet mot antipersonellminer og klasebomber. I partiets nye program heter det at Ap skal ta «nye initiativer» for å videreutvikle folkeretten.

Etter vår mening er det nærmest uforståelig at regjeringen går imot forslaget. Men før eller siden vil en norsk regjering følge etter. Norge kan ikke i lengden bli oppfattet som svak og utydelig i viktige folkerettslige spørsmål. Det beste vil være om Stortinget med konsensus slutter seg til forslaget.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer