KOMMENTARER

Rettsstat i krise

Uforsvarlig rettshjelp

Vanlige folk får ikke hjelpen de trenger i rettsapparatet. Det sørger Stortinget for.

STREIKER: Den kjente forsvarsadvokaten Frode Sulland er en av initiativtakerne til advokatstreiken. Han mener rettshjelpordningen er i krise etter mer enn 20 års underregulering. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
STREIKER: Den kjente forsvarsadvokaten Frode Sulland er en av initiativtakerne til advokatstreiken. Han mener rettshjelpordningen er i krise etter mer enn 20 års underregulering. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hvis du blir anklaget av myndighetene i Norge, har du krav på rettshjelp. Det er en viktig ordning som skiller en liberal rettsstat fra autoritære regimer og sørger for en nødvendig maktbalanse mellom samfunnet og enkeltindividet. Den grunnleggende ideen er at ingen kan beskyldes for straffbare handlinger uten mulighet til å forsvare seg.

Med andre ord, du har krav på advokat, og staten må ta regningen.

La oss si at myndighetene likevel ikke er så opptatt av kvaliteten på hjelpen du får så lenge de kan smykke seg med at ordningen er der. De bestemmer at advokaten din bare kan jobbe et begrenset antall timer, langt færre enn det som trengs til å belyse saken. Forsvareren skal få betalt i knapper og glansbilder, samtidig som staten lønner sine egne advokater langt bedre. Det ville være urettferdig, ikke sant? Det ville være som Karsten Warholm bestemte hvor mye konkurrentene fikk trene og forlangte at de skulle ha noen ekstra hindre i mesterskap.

Det gjør ikke Warholm. Men det gjør staten.

KOMMENTATOR: Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Advokatene streiker, fordi de har fått nok. Ikke i lommeboka. Den er relativt skrapet blant dem som er avhengig av det offentlige. De streiker på vegne av klienter og rettsstaten, og streiken får støtte av domstolene og domstolsadministrasjonen, langt på vei også fra høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, hvis jeg skal tolke hennes forsiktige forsikring om at landets øverste rett er opptatt av rettssikkerheten her i landet. Sterkere uttalelse får du ikke derfra.

I rettsapparatet er det slett ikke vanlige folks tur. Det har det ikke vært på lenge. I mer enn 20 år har lovgiverne på Stortinget og regjering etter regjering underfinansiert ordningen, samtidig som de har rustet opp påtalemyndigheten, forvaltningens og kommunenes juridiske apparat. Enhver som prøver seg mot staten og det offentlige møtes av massiv motstand. Denne maktubalansen er åpenbart verken rettferdig eller i tråd med prinsippet om likhet for loven.

BUDSJETT: Frps Hans Andreas Limi gjorde narr av Trygve Slagsvold Vedums bil-vaner i Stortinget. Video: Stortinget. Vis mer

Så hva er det konkret advokatene klager over? Salæret er 1085 kroner per time. Det høres jo ut som en grei timebetaling, men det skal dekke leie av lokaler, kontoransatte, regnskap, revisor, forsikringer, pensjon etc. Du får ingen elektriker for den prisen. I praksis betyr det at klientene er avhengig av at advokatene jobber gratis i timevis for å gjøre en adekvat jobb. Det gjør de fleste. En av landets fremste og mest etterspurte forsvarsadvokater, Frode Sulland, sier i podkasten «Rett og Slett» at firmaet hans gikk med underskudd i årevis, inntil det måtte ta private oppdrag for å kompensere for strafferettssaker.

Fri rettshjelp-ordningen er en vits. Beløpsgrensen er så lav at selv uføretrygdete tjener for mye.

Den forrige regjeringen halverte dessuten reisesalæret, blant annet med begrunnelsen at advokater kunne jobbe med andre saker på reisen. Det er litt vanskelig når du sitter bak rattet. Advokat Anita Rian Lykken i Trondheim jobber blant annet med barnevernssaker, hvor hun ofte må kjøre bil i timevis mellom møter i regionen. Etter en arbeidsdag på 12-13 timer sitter hun igjen med en timelønn på 24 kroner, forteller hun i et intervju med Adresseavisen. Det er ikke til å leve av eller med.

Hvorfor holder de ut? De kunne jobbe i forvaltningen og tjene betydelig mer med en normal arbeidsdag og god pensjon. Eller de kunne blitt forretningsadvokat og tjent det flerdoblete. Alternativene er mange for de beste juristene og stadig flere velger seg bort. Stortinget spekulerer i at det fortsatt er tilstrekkelig mange som er villig til å jobbe mer eller mindre gratis for rettsstaten. Det ville ikke jeg satt penger på. Jeg ville i stedet betalt det en rettsstat koster.

I SVs alternative budsjett er salærene høynet betydelig og rettshjelpsordningen styrket. MDG mener at salærene må opp på nivå med statlige advokater. Det blir neppe prioritert i dette budsjettet heller så lenge klientene som rammes ofte er blant samfunnets mest ressurssvake og utsatte. NAV-skandalen avslørte en form for klassejustis som er så institusjonalisert at den er nedfelt i budsjettene, hvor det er måltall for svindel som årlig skal avdekkes. Til gjengjeld fikk ofrene knapt advokathjelp under oppgjøret.

De folkevalgte selv trenger ikke rettshjelp. De kan bare slå ut med armene og si, beklager, jeg misforsto.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer