DEBATT

Beredskap og politireformen

Uhemmet skryt

Regjeringen har gjennomført en storstilt sentralisering av politiet, ikke evnet å få på plass flere patruljer og fjernet politiet fra folks hverdag.

SKRYTER: Monica Mælands uhemmede skryt over regjeringens jobb med norsk politi og beredskap i Dagbladet 21. juli kan ikke få stå uimotsagt, skriver kronikkforfatteren. Her sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland (t.v). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SKRYTER: Monica Mælands uhemmede skryt over regjeringens jobb med norsk politi og beredskap i Dagbladet 21. juli kan ikke få stå uimotsagt, skriver kronikkforfatteren. Her sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland (t.v). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Åslaug Sem-Jacobsen
Åslaug Sem-Jacobsen Vis mer

Vi trenger et politi som er nært folk i hverdagen og i kriser. Monica Mælands uhemmede skryt over regjeringens jobb med norsk politi og beredskap i Dagbladet 21. juli kan ikke få stå uimotsagt. Regjeringen har gjennomført en storstilt sentralisering av politiet, ikke evnet å få på plass flere patruljer og fjernet politiet fra folks hverdag. Senterpartiet jobber for et politi som er nært folk i hverdagen og i kriser.

SKAPER REAKSJONER: Tidligere president i USA, Donald Trump, harselerer med Taliban-lederen i en tale lørdag kveld. Det har skapt reaksjoner. Video: NewsMax. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV Vis mer

På samme tid som regjeringen har brukt milliarder på politiet, kommer det i evalueringsrapporten fra mai 2021 fram at de ikke har klart å styrke den viktigste beredskapen: politipatruljene.

Dette merkes over hele landet. I Politiforum 20. juli sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad: «Faktum er at vi har fått et mer sentralisert politi, der de klare anbefalinger var at norsk politi måtte desentraliseres. Politiets Fellesforbunds kritikk i 2021 er at politiet ikke har kommet tettere på, som både Gjørv-kommisjonen og andre evalueringer av Nærpolitireformen har pekt på er viktig.»

Også i Oslo merkes mangelen på operativt politi. Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga, skrev i en kronikk hos Politiforum den 3. juli: «Patruljetjenesten i Oslo oppleves som å ha blitt en salderingspost som stadig rammes av økonomiske kutt. Det er i dag færre som jobber i patruljetjeneste enn for noen år siden.»

Samtidig som patruljetjenesten er blitt en salderingspost, har det under Høyre-regjeringen blitt brukt omtrent seks milliarder kroner på konsulenter i politietaten, og sentralt byråkrati i Politidirektoratet, Politiets IKT-tjeneste og Politiets Fellestjeneste har vokst med 720 årsverk.

I mitt eget valgdistrikt, Telemark, har det blitt 11 færre politiansatte fra 2013 til 2020. Hvis vi ser på antallet politiansatte i Telemark utenfor Skien, er antallet redusert fra 12 i samme tidsperiode.

Når regjeringen skryter av at det er to politifolk per 1000 innbyggere, så gjelder det ikke for hele landet – veksten i politibyråkratiet i Oslo drar opp gjennomsnittet betydelig. Sør-Øst politidistrikt er nest dårligst bemannet i landet med 1,59 politifolk per 1000 innbygger. Et eksempel på hvor sterk sentraliseringen i politiet er, er at det nå er flere politiansatte i Tønsberg enn i hele Telemark.

Daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) garanterte i 2017 at de områdene som mistet sine lensmannskontor, skulle få et bedre polititilbud. I Telemark mistet Siljan, Tokke, Fyresdal og Hjartdal sine lensmannskontor som følge av nærpolitireformen. I tillegg er lensmannskontorene i Bamble, Drangedal, Nissedal, Kviteseid og Seljord nå stengt på grunn av ferieavvikling.

Politiet på de nevnte stedene har mistet 23 ansatte i perioden 2013–2020. Sentraliseringen fjerner politiet fra folks nærmiljø, og blir enda verre av at den siste evalueringen av regjeringens såkalte nærpolitireform viser at hele 30 prosent av telefonanropene til politiet ikke besvares.

Politiet må være rustet for å rykke ut når noe alvorlig har skjedd, og å levere på tjenester som er viktige for folks hverdag. Det gjelder blant annet tjenester som pass og ID-kort, våpenkort, hittegods og gjeldsordning.

Anmeldelse av noen former for kriminalitet kan gjøres på internett, men ikke alt. Kriminalitet som vold, trusler, svindel, ID-tyveri, datakriminalitet og overgrep må anmeldes ved fysisk oppmøte. Bedrifter og foreninger kan heller ikke anmelde over internett.

I tillegg må politiet være til stede for de 600 000 nordmennene som regnes som såkalt ikke-digitale – altså som knapt bruker PC eller smarttelefon. Vi i Senterpartiet mener politiet skal være tilgjengelige i folks hverdag. Da må det legges til rette for at politiet skal være fysisk tilgjengelig over hele landet.

Vi deler de tillitsvalgte i politiet sine bekymringer. Etter åtte år med regjeringens politikk er det på tide å snu sentraliseringen av politiet, å kutte i politibyråkratiet og den vanvittige konsulentbruken.

Vi vil bruke ressursene på politidistriktene med patruljer og et politi som er til stede i folks hverdag. Forebygging, relasjonsbygging og lokalkunnskap må utvikles over tid i by, tettsted og bygd. Derfor vil Senterpartiet ha et politi nær folk i hverdagen og i kriser.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer