DEBATT

Rovdyr i utmarka:

Ulvehat på repeat

Ulv hører i aller høyeste grad hjemme i norsk natur. Evolusjonært er den en helt sentral art i det norske skogs-økosystemet.

VIL UTRYDDE ULVEN: Ulven hører ikke hjemme her, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl i Dagbladet 16. august, og bekrefter at hun ønsker ulv utryddet fra Norge. Her sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Javad Parsa / NTB
VIL UTRYDDE ULVEN: Ulven hører ikke hjemme her, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl i Dagbladet 16. august, og bekrefter at hun ønsker ulv utryddet fra Norge. Her sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ulven hører ikke hjemme her, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl i Dagbladet 16. august, og bekrefter at hun ønsker ulv utryddet fra Norge. Det er fristende å gjespe. Senterpartiets ulvehat på repeat er valgkampens minste nyhet.

Men ulvehat burde likevel være en av de viktigste sakene i stortingsvalget 2021. Det er nemlig det mest ekstreme symbolet på en holdning til natur som ødelegger jordas livsgrunnlag. Senterpartiets ulvehat oppsummerer den gammeltestamentlige forestillingen om at natur finnes for at mennesker skal bruke den opp, og at det vi ikke liker i naturen skal utryddes.

Inkludert ulv på begge sider av svenskegrensa er det omkring 100 ulv i Norge. Disse er fordelt på 324.000 kvadratkilometer, med to millioner sau på sommerbeite, 250.000 tamrein og kanskje 600.000 hjortevilt. Av det totale tapet på 100.000 sau/lam per år utgjør tap til ulv noen hundre.

Ulven har heller ikke skyld i de store endringene i norsk landbruk de siste hundre årene, som dens struktur, antall bruk, produksjon og kulturlandskap. Det er derimot landbruks- og samferdselspolitikk, prisreguleringer, skatter og avgifter og klima som er årsaken til endringene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer