KOMMENTARER

Ti år siden 22. juli:

Ulven og hans flokk

Anders Behring Breivik var en ensom ulv, men han kom fra en flokk. Nå er han bare ensom, men flokken er stadig en trussel.

FORBINDELSER: I siste utgave av tidsskriftet «Perspectives on terrorism» vises det til mellom 20 og 25 tilfeller av planlagt, avslørt eller gjennomført terrorisme der navnet til Anders Behring Breivik er med i etterforskningen. Foto: Bjørn Langsem
FORBINDELSER: I siste utgave av tidsskriftet «Perspectives on terrorism» vises det til mellom 20 og 25 tilfeller av planlagt, avslørt eller gjennomført terrorisme der navnet til Anders Behring Breivik er med i etterforskningen. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Terrorens formål er å skape frykt og ustabilitet som kan danne grunnlag for revolusjonære endringer av samfunnet. Ut fra en slik målestokk er terrorist Breivik en absolutt taper. Råskapen rystet Norge, men aldri ut av balanse. Hele nasjonen samlet seg i et bredt fellesskap til forsvar for demokratiske verdier og folkets mangfold. Selv sitter terroristen et sted der Bjørnøya må fortone seg som Manhattan.

Det betyr ikke at angrepet 22. juli er uten langsiktige konsekvenser, eller at terroristen Breivik er død materie. Både i Norge, og internasjonalt, er det tydelige effekter av massemordet på Utøya og bomben utenfor regjeringsbygget. Alle store terrorangrep har både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Dette omfatter ofrene og deres pårørende, folkehelsen, økonomien, offentlig administrasjon, sikkerhetstiltak, ny terrorlovgivning, politiske prosesser og debattkulturen. Bare ødeleggelsen av regjeringskvartalet krever nybygg som er beregnet til 36 milliarder kroner.

Har Anders Behring Breivik også hatt betydning for utviklingen av høyreekstremistisk terror når det gjelder ideologi, metoder og som forbilde? Det er temaer som drøftes av forskere i siste nummer av tidsskriftet «Perspectives on terrorism» som utgis av universitetet i Leiden i Nederland. Blant forfatterne er forskerne Tore Bjørgo, Anders Ravik Jupskås, Graham Macklin, Lars Erik Berntzen og Jacob Aasland Ravndal.

MØRK DAG I HISTORIEN: 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i to terrorangrep i Norge. Dette er sekundene og timene vi aldri glemmer. Video/foto: NTB, Dagbladet, Kongehuset, privat, politiet, Digital imulse, NRK. Reporter: Marie Røssland Vis mer

På flere viktige punkter skiller Breivik seg fra ensomme terrorister som kom etter ham. Vår tids ensomme ulver må velge enklere midler og metoder: Bildrap, fysisk vold eller stikk- og hoggvåpen. Nye sikkerhetstiltak har gjort det vanskelig å få tak i skytevåpen eller råvarer til eksplosiver. Breivik sikret seg systematisk og fordekt begge deler. Som soloterrorist klarte han å gjennomføre to dødelige angrep med betydelig geografisk avstand og med stort tap av menneskeliv. Hans såkalte manifest – et klipp og lim kompendium – var også en slags innovasjon.

Som politisk operatør og ideolog er Breiviks arv ofte utydelig, men utvilsomt farlig. Forskerne mener den viktigste forbindelsen er terrorangrepet i Christchurch i New Zealand i 2019 der Brenton Tarrant direktesendte video av massedrapet på 51 mennesker i to moskeer. Kommisjonen som undersøkte hendelsen kom til at Breiviks metoder og manifest hadde betydelig innflytelse på Tarrants tankesett og operative valg.

Den politiske støtten til Breivik, og hans valg av massemord som politisk metode, er nå mulig å dokumentere. I Vest-Europa tok populistiske og høyreradikale partier tydelig avstand fra terroren. Ikke minst Fremskrittspartiet. Samtidig finnes det her en politisk glideskala. Det er liten støtte til drapene på barn og ungdom, men mer forståelse for Breiviks motiver i forhold til islam og innvandring.

Som terrorhandling var Breiviks aksjon mer radikal enn hva som er normen blant høyreterrorister. Målet var neste generasjons «raseforrædere», de fleste vanlige og hvite norske ungdommer. Tarrants drap på muslimer var lettere å bifalle blant folk som sverger til målrettet etnisk vold og hat.

Likevel viser forskningen at Breivik ikke bare har følgere i Norge, men i en rekke ulike miljøer i utlandet og på internett. Det gjelder særlig russiske nynazistgrupper, hvit makt-miljøer i Vest-Europa og USA, digitale ekstremistmiljøer (chan, siege) og nettsider dedikert til Breivik. Oppmerksomheten har dalt, men Breivik er stadig et «ideal» for folk som planlegger skolemassakrer eller rasistiske aksjoner.

Selv omtalte Breivik massakren på Utøya som et fyrverkeri, ren markedsføring, som skulle gi oppmerksomhet rundt hans viktigste bidrag: Det politiske manifestet. Dette er notater og sitater uten en eneste original tanke, men med pompøse beskrivelser av en ridderorden som ikke fantes. De fleste gutter på 12 år kommer over slike fantasier uten å skade noen.

I den norske debatten prøver ytre høyre å bli kvitt Breivik-spøkelset ved å stemple ham som sinnssyk. Det skal skille grusomhetene fra ideene som inspirerte dem. Hele rettsprosessen mot terroristen (som jeg fulgte som kommentator), viste det motsatte. Breivik var ikke gal, men en målbevisst høyreekstremist.

Det er viktig å holde fast på den forståelsen. I «Perspectives on terrorism» nevnes mellom 20 og 25 tilfeller av planlagt, avslørt eller gjennomført terrorisme der navnet til Anders Behring Breivik er med i etterforskningen.

He is dead, but he won’t lie down.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer