LEDER

Asylsøkere sultne på norske mottak:

Umenneskelig

DAGBLADET MENER: Sult er ikke et akseptabelt politisk verktøy, heller ikke som innvandringsregulerende tiltak.

EN SKAM: Justisminister Emilie Enger Mehl sendte sin statssekretær Astrid Bergmål til NRK for å forsvare de lave satsene for hva asylsøkere i mottak får til livsopphold. Regjeringen Solberg kuttet satsene i 2016, og Regjeringen Støre har holdt satsene på samme lave nivå. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
EN SKAM: Justisminister Emilie Enger Mehl sendte sin statssekretær Astrid Bergmål til NRK for å forsvare de lave satsene for hva asylsøkere i mottak får til livsopphold. Regjeringen Solberg kuttet satsene i 2016, og Regjeringen Støre har holdt satsene på samme lave nivå. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Prosjektleder Amanda Nilsen Ervik fortalte i NRKs Politisk kvarter mandag morgen at hun har dårlig samvittighet fordi matutdelingen fra Caritas Trondheim hadde stengt en måned i sommer. De deler ut særlig mye til flyktninger som bor på asylmottak.

- Over sommeren, da vi hadde nedstengt en periode, la vi merke til at folk hadde blitt magrere, sier hun.

- Det er litt skummelt når man ser det så tydelig at de er avhengig av den hjelpen vi gir.

Inntrykket har støtte i forskningen: En studie fra OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne. Hele ni av ti sier de ikke har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat over tid - det som kalles matusikkerhet. Til sammenlikning opplever bare tre prosent ellers i den norske befolkningen dette.

Justisministeren sendte sin statssekretær Astrid Bergmål for å forsvare de lave satsene for hva asylsøkere i mottak får til livsopphold. Regjeringen Solberg kuttet satsene i 2016, og regjeringen Støre har beholdt satsene på samme lave nivå. Det er et bredt flertall i Stortinget om at det tilbudet man får skal være nøkternt, sa Bergmål.

Vi har ingen problemer med at tilbudet skal være nøkternt. Men det tilbudet asylsøkerne får er ikke nøkternt, det er umenneskelig.

Beboere som bor i asylmottak uten kantine og som altså må kjøpe og lage all mat selv, får inntil 2044 kroner i måneden. Hvis måneden har 30 dager, tilsvarer dette 68 kroner dagen – til alle utgifter.

Asylsøkere som får mat på mottakene, får 447 kroner i måneden. Omtrent 15 kroner dagen skal dekke alt fra briller til medisiner, hygieneartikler, klær og bussbilletter.

Til sammenlikning er dette en brøkdel av hva nordmenn på sosialhjelp får og bare drøyt halvparten av det SIFOs referansebudsjett anslår at én enslig mann trenger bare til mat hver måned.

Rekordmange flyktninger kommer til Norge i år, fordi ukrainere har rett på kollektiv beskyttelse. Siden 25. februar har det kommet 24.240 ukrainere. Heldigvis har saksbehandlingstida og botida i mottak gått ned, men enkelte blir som før sittende i årevis på asylmottak. Mange må også vente i ukevis før de får en eneste krone, og mange flyktninger tar derfor opp lån for å klare seg. Dette er en uholdbar situasjon.

De lave satsene skal gjøre det lite attraktivt å søke asyl i Norge og straffe dem som skjuler sin identitet eller er ureturnerbare. Konsekvensen er at ukrainske barn og voksne flyktninger legger seg sultne i Norge, fordi de ikke har penger til mat. Det er en skam. Sult er ikke et akseptabelt politisk verktøy, heller ikke som innvandringsregulerende tiltak.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer