KOMMENTARER

Umulig å rette opp

Denne uka skrives et trist kapittel i rettshistorien. Kan det også være håpefullt? spør Martine Aurdal.

MISTET UNGDOMSTIDA: Viggo Kristiansen kan ikke få ungdomstida tilbake, og må lære seg å leve i en verden som har tatt kampesteg mens han satt inne. Bildet er tatt i Kristiansand den dagen Riksadvokaten annonserte sin beslutning om frifinnelse. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MISTET UNGDOMSTIDA: Viggo Kristiansen kan ikke få ungdomstida tilbake, og må lære seg å leve i en verden som har tatt kampesteg mens han satt inne. Bildet er tatt i Kristiansand den dagen Riksadvokaten annonserte sin beslutning om frifinnelse. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Dette er ei helt spesiell uke i norsk rett. To menn står i forskjellige rettssaler, i to av de mest omtalte drapssakene i Norge i moderne tid. Begge har i tiår vært stemplet som gjerningsmenn bak brutale barnedrap.

Etter at 17 år gamle Birgitte Tengs ble voldtatt og drept på Karmøy i 1995, ble den jevnaldrende fetteren hennes dømt for drapet. I lagmannsretten ble han frifunnet, men likevel dømt til å betale erstatning. Etter at 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen og 8 år gamle Stine Sofie Sørstrønen ble voldtatt og drept i Baneheia i mai 2000, ble Viggo Kristiansen dømt for å ha begått ugjerningene sammen med bestekameraten.

Begge de antatte gjerningsmennene er uskyldige. De har likevel langt på vei fått ødelagt sine liv etter feil i rettsvesenet. Den ene har sonet nesten 21 år i fengsel, den andre har rømt landet og en splittet familie. Dette må få konsekvenser.

Tirsdag behandlet Borgarting lagmannsrett Viggo Kristiansens gjenåpningssak. Han ble sluppet fri etter at saken ble gjenåpnet i fjor. Da hadde Gjenopptakelseskommisjonen avvist Kristiansens begjæringer en rekke ganger, de siste gangene stort sett på det samme bevisgrunnlaget som denne. Det var spesielt å høre statsadvokatene argumentere for hvorfor påtalemyndigheten hadde tatt så feil, og hvorfor de i dag mener at Kristiansen er uskyldig. Verken Kristiansen eller de etterlatte var tilstede i lagmannsretten, men alvoret i saken var sterkt tilstede.

Det er særlig ett bevis som felte Kristiansen tilbake i 2002: Kameraten Jan Helge Andersens forklaring om at de to var sammen om drapene. Det viktigste støttebeviset til hans forklaring var et DNA-spor av en mann som ikke kunne være Andersen og som kunne være Kristiansen, og som den gang ble lagt fram som bevis på at det var to gjerningsmenn. Dette beviset ble ansett som så sterkt at retten så bort fra Kristiansens egen forklaring og mobildata som sannsynliggjorde at han ikke var på åstedet.

Nå er dette snudd på hodet. Det er gjort utallige nye analyser av de tekniske sporene fra Baneheia. I forbindelse med en begjæring om gjenopptakelse ble det i 2009 gjort analyser som ikke knyttet Kristiansen til åstedet. Gjenopptakelseskommisjonen mente den gang at de nye DNA-analysene ikke bidro «til å svekke bevisene mot Viggo Kristiansen». Dette er i dag vanskelig å forstå.

Nå har den nye etterforskningen ført til atter nye analyser, som sier det samme: Det finnes ikke DNA-bevis som knytter Viggo Kristiansen til drapene. Nå har man imidlertid funnet nye spor som knytter Jan Helge Andersen til overgrep på begge jentene. Dette setter også de andre bevisene i et nytt lys.

Dommen kommer allerede torsdag, fordi behandlingen av hovedspørsmålet er en formalitet: Viggo Kristiansen skal frifinnes for drapene i Baneheia. Riksadvokatens beslutning binder lagmannsretten, som ikke skal gjøre noen selvstendig vurdering av bevisene på dette punktet.

Dommerne i Borgarting skal derimot fastsette straff for de andre ugjerningene Kristiansen ble dømt for samtidig som Baneheia-drapene: Gjentatte seksuelle overgrep over en lang periode mot ei jente fra hun var omtrent sju år og Kristiansen 15 år. Og langvarig «stalking» av en kvinne i nabolaget, som gjentatte ganger oppdaget at Kristiansen klatret opp på verandaen hennes for å se inn når hun skulle legge seg.

Påtalemyndigheten la ned påstand om ti måneders fengsel for disse forholdene, forsvarer argumenterte med stor patos for en mildere vurdering og åtte måneder. Uansett er straffen ferdig sonet og skal gå til fradrag fra de mange årene Kristiansen har sonet urettmessig. Dette danner grunnlag for den varslede erstatningssaken.

I Haugesund vitner onsdag han vi bare omtaler som «fetteren». Han ble som nevnt dømt til å betale erstatning til sin tante og onkel, fordi beviskravet i sivile saker er lavere enn i straffesaker. Stempelet som drapsmann og kravet om erstatning har fulgt fetteren siden dommen i 1998. Nå står en annen mann, Johny Vassbakk, tiltalt for det samme drapet. Det er i denne rettssaken fetteren nå skal fortelle sin historie, som utpekt gjerningsmann på sviktende grunnlag. Vi er mange som vil være tilstede for å høre hans versjon.

Foran rettssaken vedtok Agder lagmannsrett endelig å oppheve erstatningskravet mot fetteren. Så lenge noen har et slikt krav over seg, har de en rettslig dom på at de sannsynligvis er skyldige. Først nå i november ble fetteren frikjent.

Disse to sakene må få konsekvenser. Det var på høy tid at erstatningskravet mot fetteren ble frafalt. Men dette har retten egentlig ikke lovhjemmel for å gjøre, siden slike saker foreldes etter ti år og erstatningskrav heller ikke automatisk frafalles hvis noen andre blir dømt i samme sak. Dette er uakseptabelt. Fetterens sak må inspirere Stortinget til en lovendring, slik at erstatningskrav kan gjenopptas og frafalles lettere.

Viggo Kristiansen kommer til å få den største eller en av de største erstatningssummene i norgeshistorien. Men han kan ikke få ungdomstida tilbake, og må lære seg å leve i en verden som har tatt kampesteg mens han satt inne.

Uretten som er gjort mot disse to kan ikke rettes opp. Men det er bra at sakene gjøres om, og det er flott at de to har fått en serie offisielle unnskyldninger. Jeg håper også disse sakene blir brukt som grunnlag for å lære hvordan vi kan unngå at det kan skje igjen.

Det er allerede varslet granskninger av Baneheia-saken. Særlig bør hele systemet med gjenopptakelse undersøkes nøye. Gjenopptakelseskommisjonen fungerte i Kristiansens sak mer som en propp enn en sikkerhetsventil. Altså stikk motsatt av intensjonen.

Politi, påtalemyndighet og rettsvesen må også ta innover seg de alvorlige konsekvensene for de pårørende og for samfunnet ved slike feil. De rokker ved tilliten til rettsstaten. Og de ødelegger muligheter for å få endelige svar.

Akkurat nå sitter foreldrene til tre jenter uten svar på hva som skjedde da barna deres ble drept. De har lidd i 22 og 28 år. Rettsstaten må gjøre alt for å gi dem svar.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer