KOMMENTARER

Knut Nærum om vaksiner og vaksinepass

Ung tids tale

I sommer er det vi gamle som skal være unge. Dere unge bør takke oss.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Dere har sikkert sett oss. Dere unge, dere har sett oss idet dere haster forbi med ansiktet dekket av munnbind, på rask vei hjem fra et nødvendig ærend. Det er vi som sitter der i gresset i parken eller på en veranda eller en platting, vi over seksti, uten munnbind, tett i tett. Det er vi som klemmer på hverandre og drikker av den samme champagneflaska som går på rundgang. (Vi har prøvd den naturvinen dere er så opptatt av, men den smakte litt i overkant hjemmelagd, så da gikk vi tilbake til boblene.) Det er herlig å være vaksinert. Det er ikke bare som å være ung igjen, det er å være ung igjen; ung til sinns. Dere kan glede dere, dere unge av år, mens dere sitter inne og ser på TikTak i noen måneder til.

Det er flere uker siden jeg fikk min første sprøyte. Nå ser jeg og mine jevnaldrende fram til å få utdelt koronapasset, det som vil gjenåpne verden. Min kone og jeg, vi gleder oss til å reise. Selv om en kan si mye pent om Norge som ferieland: Det er ikke noe utland, akkurat. Fjell og fjorder gjør seg godt på bilder, men å være blant dem kjennes likevel ikke helt som ferie. Det er noe med de norske alkoholavgiftene og å være omgitt av folk som snakker norsk. Det sitter lenger inne å la hemningene fare når en vet at menneskene rundt nabobordet kanskje kjenner noen som kjenner en. I sommer går ferien vår til Italia eller Kroatia, kanskje en snei innom Hellas. Vi har alltid ønsket å oppleve en sånn klubb som vi bare har sett på film, en sånn diger huleaktig mørk plass med blinkende lys og øredøvende musikk og bass som får hjertet til å riste i brystet, et sted hvor man kan gni seg oppetter fremmede. I år gjør vi det til virkelighet og drar dit hvor det er tettest mellom skumpartyene.

På veien har vi tenkt å få med oss så mange festivaler som mulig. Stadig flere arrangement åpner opp for oss som er vaksinert og har koronapass. Når dere unge ikke får gå på konsert, blir det desto viktigere at vi godt voksne gjør det. For artister som Aurora S og Cinzanando er det bare en fordel at de har noen å opptre for i påvente av at ungdomspublikummet kommer tilbake. Det ville vært synd om de skulle legge opp fordi de ikke har noe publikum i det hele tatt. For oss over seksti blir denne sommeren derfor ikke bare en eneste lang fest, den blir også en plikt. For med stor kjøpekraft følger også et tungt ansvar. Vi gjør dere unge en tjeneste, men vi gjør den med glede. Det hele vil så klart bli grundig dokumentert på SoMe, sånn at dere unge ser hva dere har å glede dere til.

Mentalt og sosialt er dere ikke ferdig utviklet. Derfor har dere selvfølgelig et større behov for å være sammen med jevnaldrende enn det vi har, vi som har levd en stund. Men det er ingen som får det bedre av at vi gamle avstår fra å treffes og ha det fett.

Nå som vi skal leve livet deres for dere, er det viktig at opplevelsen blir så autentisk som mulig. Vi er mange litt tilårskomne som ser fram til å oppleve deres kultur og å få en dypere forståelse av den.

Det var George Bernard Shaw som en gang sa at "Youth is the most precious thing in life; it is too bad it has to be wasted on young folks.” Der tok han nok for hardt i, på den annen side fins det åpenbare fordeler med å leve ut ungdommen når man er gammel: Man har lært av sine feil, man har råd til bedre drikkevarer og det er lavere risiko for uønskede svangerskap.

Apropos ubeskyttet sex: Før sommeren vår bryter løs, er det mange av oss som har tenkt å ha en kort, men intensiv russetid. Selv er jeg sammen med elleve andre godt voksne karer på bussen Lawrence of Labia. Her skal det rulles! For å skape tradisjonell russestemning rundt oss kommer vi ikke til å spille den musikken vi vanligvis hører på. Det vil gå mest i techno – tro meg, det kommer til å høres – og vi har bestilt russelåt som sikkert kommer til å terge de som er mest wake, selv om den bare er ment som funny.

Dere unge kan slappe av hjemme og finne en ny serie å strømme. Vi tar sommeren for dere. Vi skal holde liv i ungdomskulturen i påvente av at dere får komme ut og møtes. Den skal stå klar til dere. Men hvem vet, kanskje liker vi den så godt at vi blir. Neste gang du står og hopper opp og ned foran en festivalscene, er du kanskje omgitt av sekstiåringer. Ingenting er så nice som når kulturen knyter generasjonene sammen. Vi har jo aldri forsøkt å holde Rolling Stones for oss selv – tvert imot, vi har latt dere høre på dem så mye dere vil. Og man trenger ikke være under seksti for å synes at Billy English har mange fine låter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer