DEBATT

Ungdom og rus

Ungdom trenger hjelp, ikke straff

Rus er et symptom på underliggende vanskeligheter ungdommen står i. Hjelper vi disse ungdommene inn i fellesskapet ved å påføre dem store mengder skam?

KRIMINELL: Ungdom på ruskontrakt må identifisere seg som kriminell opptil 156 ganger på ett år! Hvordan skal dette kunne være til hjelp? spør kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock
KRIMINELL: Ungdom på ruskontrakt må identifisere seg som kriminell opptil 156 ganger på ett år! Hvordan skal dette kunne være til hjelp? spør kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Otto Stormyr
Otto Stormyr Vis mer

Ifølge undersøkelsen «Ung i Oslo» har fire av ti gutter i Oslo brukt cannabis mot slutten av tenåra. De færreste blir tatt.

Blir en ungdom tatt for bruk eller besittelse av for eksempel cannabis vil de i mange tilfeller få tilbud om en ruskontrakt, eller en påtaleunnlatelse med vilkår som det også kalles. Dette er en kontrakt ungdommen inngår med politiet for å slippe bot og prikk på rullebladet.

VANT: Omsorgsarbeider Eirik Reberg avviser at det er som å vinne i lotto: - Jeg har ærlig tjent hver smitt og smule. Video: Kristin Svore. Reporter: Jon Even Andersen Vis mer

Ruskontraktene praktiseres ulikt i ulike deler av landet, men felles for praksisen er at man må ta jevnlige urinprøver og ofte må man møte opp til samtaler med en behandlende instans. Kontraktene spenner seg ofte over en periode på et år og ungdommen må da ukentlig, noen ganger flere ganger i uka, møte opp på et legekontor der de må tisse i en kopp under påsyn av ansatte på legekontoret for å dokumentere rusfrihet.

Som fagperson ønsker jeg å stille noen spørsmål til bruken av ruskontrakter med et håp om å skape debatt og forhåpentlig en utvikling på dette området.

Ungdomsårene er ei tid da man skal finne ut av hvem man er. Man utvikler en identitet. Denne prosessen foregår i et samspill mellom ungdommen og miljøet ungdommen omgir seg med. Hvert møte mellom ungdommen og omgivelsene bygger stein på stein på identiteten og selvbildet.

Se for deg at ungdommen din, eller en ungdom du kjenner blir arrestert av politiet fordi de har røykt cannabis (ja, det kan like gjerne være ditt barn).

Først og fremst blir ungdommen arrestert. Dette kan oppleves svært dramatisk for ungdommen og mange ungdommer arrestert for rusbruk forteller om år med en følelse av uro og utrygghet som følge av arrestasjonen.

Ungdommen signerer deretter sannsynligvis en ruskontrakt med politiet. Dette innebærer at ungdommen må dra fra skolen 1–3 ganger i uka for å ta urinprøve på legekontoret. Mange ungdom jeg har snakket med forteller at de bruker mye energi på å lyve til lærere og venner i frykt for at de skal finne ut av hvorfor de til stadighet må til legen.

Ungdommen må sitte på venterommet på legekontoret 1–3 ganger i uka, deretter må ungdommen tisse i en kopp imens en sykepleier holder oppsyn med kjønnsorganene til ungdommen, for å forsikre seg om at ungdommen ikke jukser med prøven.

Ungdommer jeg har jobbet med forteller at det føles ekstremt nedverdigende å måtte tisse i en kopp imens noen ser på. Jeg har også snakket med ansatte på legekontor rundt omkring som synes det å skulle se på en ungdoms kjønnsorganer imens de tisser er så ubehagelig at de rett og slett lar ungdommen gjøre det med lukket dør.

Ungdom på ruskontrakt må identifisere seg som kriminell opptil 156 ganger på ett år! Hvordan skal dette kunne være til hjelp lurer jeg på?

Vi tenker at vi har kontroll på ungdommen så lenge de har rene urinprøver, men har vi egentlig det? Nei, er svaret på det. Det finnes mange syntetiske rusmidler som er langt farligere enn de organiske, og disse vises ikke på urinprøvene.

Flere ungdom med rusproblemer jeg har møtt bruker syntetiske rusmidler i perioden de går på ruskontrakt. Noen planlegger også inntaket av for eksempel amfetamin (går ut av kroppen etter ca. 2 døgn) med neste urinprøve.

Vi vet en del om hvem som utvikler et rusproblem. Felles for dem er at de ofte strever med relasjoner til andre mennesker og de sliter dermed også med å finne tilhørighet.

Rusen disse ungdommene bruker er ikke det egentlige problemet. Rusen er som å ta paracet når du har feber. Rusen er et symptom på underliggende vanskeligheter ungdommen står i. Hjelper vi disse ungdommene inn i fellesskapet ved å påføre dem store mengder skam?

Et paradoks er at det vil være enkelt for en ungdom som ikke har et rusproblem å oppfylle kontrakten imens det vil være nesten umulig for en ungdom som faktisk har et rusproblem. De «vellykkede» lykkes, de «mislykkede» mislykkes enda mer.

Til tross for flere forsøk har man ikke hittil greid å finne bevis for at ruskontrakter hjelper ungdom til å slutte med rusmidler. Det er påfallende å være vitne til hvordan vi ukritisk tvinger ungdom gjennom den ene nedverdigelsen etter den andre og kaller det hjelp så fort det er rus i bildet. Samtidig stiller vi strenge krav til bevis i møte med andre typer tiltak rettet mot barn og ungdom. Det er på høy tid at vi går disse kontraktene i sømmene og ser oss om etter løsninger som faktisk reduserer ungdommens bruk av rusmidler.

En mer konstruktiv og faglig forankret tilnærming vil for eksempel kunne være å ta utgangspunkt i en aktivitet eller en hobby ungdommen viser interesse for og heller stille krav til oppmøte på denne aktiviteten (betalt av det offentlige) som premiss for påtaleunnlatelsen, samtidig som sosialarbeidere jobber for å komme i posisjon til ungdommen i et forsøk på å finne ut om, og hvor eventuelt skoen trykker.

Urinprøvene kan vi spare oss for med mindre ungdommen selv oppriktig ønsker det med bakgrunn i at det kan oppleves lettere å si nei til rusmidler når man går på urinprøver.

Slik som praksisen er i dag ville jeg rådet mine egne barn til å velge bot og prikk på rullebladet heller enn en ruskontrakt. Hva ville du rådet dine til?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer