Unnskyld

Har man kommet i skade for å ta en diktator i forsvar, er det viktig å be pent om unnskyldning etterpå.

ETTER AT

Silvio Berlusconi tidligere i høst fornærmet hele Tyskland ved å trekke paralleller mellom en tysk politiker og en fangevokter i en konsentrasjonsleir, har den italienske statsministeren nå ertet på seg sine egne landsmenn. I et intervju med to britiske journalister i forrige uke nektet han for at det finnes paralleller mellom Saddam Hussein og Benito Mussolini. I stedet endte han opp med et forsvar for fascismen. «Mussolinis diktatur var langt mer vennlig,» forklarte han. «Il Duce drepte aldri noen.»

All den tid Mussolinis raselovgivning av 1938 førte til vidtrekkende forfølgelse og deportasjon av jøder, var det en del som anså statsministerens påstand for å være noe av en underdrivelse. Man krevde en unnskyldning. Da Berlusconi var på besøk i en synagoge i Roma for noen dager siden, var det ventet at han hadde tenkt seg om.

«Den raselovgivningen var jo nokså kjip,» kunne han sagt. Eller: «Fascismen var vel i bunn og grunn en menneskefiendtlig politisk ideologi.» I stedet smilte Silvio Berlusconi sitt hviteste smil, og sa at det var synd hvis noen hadde blitt lei seg. Han kunne like gjerne sagt at han hadde tatt for mye Møllers Tran. Likevel - det var unnskyldning god nok for noen: Tirsdag denne uka ble Berlusconi tildelt prisen «Distinguished Statesman Award» på Plaza Hotel i New York. En av de mest innflytelsesrike jødiske lobbygruppene i USA, the Anti-Defamation League, sto bak overrekkelsen. Blant gjestene var flere høytstående politikere, samt mediemogulen Rupert Murdoch. Prisen ble tildelt Berlusconi for hans støtte til Israel, til Ariel Sharon og til USAs krigføring i Irak. Juryen utdypet sin begrunnelse ved spesielt å vise til Berlusconis forståelse og fintfølte støtte overfor Israel.

TRE NOBELPRISVINNENDE

professorer sendte inn et debattinnlegg til The New York Times i protest mot prisutdelingen. De kalte tildelingen sjokkerende. «En mann som kaller Mussolini {lsquo}vennlig', vil kunne hevde at Hitler var et mindre irritasjonsmoment,» uttalte professor Robert M. Solow. Men den jødiske lobbygruppa var raskt ute for å ta sin helt i forsvar.

«Berlusconi har beklaget kommentaren om at Mussolini var en vennlig diktator, og uttrykte forståelse for den smerten utsagnet har forårsaket i den jødiske befolkningen. Hans unnskyldning er akseptert.»

Se, så greit er det.

Riktignok er det ikke alle som tror på at han mener noe med unnskyldningen. «Det er åpenbart at Berlusconi er overbevist om holdbarheten av de vanvittige, idiotiske utsagnene han kom med, han hadde ingen intensjon om å be om unnskyldning, og det har han heller ikke gjort,» poengterte en kommentator i avisa La Repubblica i går.

MEN SILVIO

er like blid. Det var jo ikke sånn ment, det der med fascismen. Eller det der med konsentrasjonsleirene. Han bare tulla, jo. Graden av ærlighet i utsigelsen av et unnskyld er det bare vriene folk som henger seg opp i. Som den jødiske lobbygruppas talsmann påpekte under prisutdelingens festmiddag: «Dette er en mann som har ledet Europa til å bli mindre hyklersk.»