I forrige uke ble familien til Mohamed Jama kastet ut fra leiligheten sin på Tøyen i Oslo av bevæpnet politi, fordi Jama i fjor tjente 15 000 kroner over den veiledende inntektsgrensen for å ha rett til kommunal bolig. Familien har fem barn, og faren hadde nektet å flytte ut da de ikke var garantert noe midlertidig sted å bo. Saken har skapt stort engasjement.

Det er mange trengende som har behov for kommunale boliger i Oslo. All den tid kommunen ikke disponerer så mange boliger som de skulle ønske, vil det måtte settes en grense for hvor høy inntekt du kan ha og stadig få leiekontrakten for en kommunal bolig fornyet.

Det er slik sett en skvær sak at en familie med en inntekt som overstiger denne grensen, ikke vil få fornyet kontrakt, og Boligbygg i Oslo opplyser om at alle leietakere får varsel seks måneder før leiekontrakten utløper, og at det sendes mellom fire og atten varsler før en utkastelse. Det er likevel en sak som burde vært løst på en bedre måte, så en stor familie ikke ville blitt satt på gata, midt på vinteren og under en pandemi.

For det første er det lett å se for seg at det fort kan skje at en familie tjener femten tusen kroner over inntektsgrensen, kanskje uten å ha full oversikt over pengene som kommer inn og uten at dette betyr at de har fått høyere inntekt på sikt. Her burde det finnes enkle mekanismer for å kunne rapportere inn og rydde opp, uten at en enkelthendelse uvegerlig vil føre til at familien blir hjemløs. Det er også svært betenkelig at utkastelsen skjer før Jama har fått vite om klagen han har sendt på vedtaket blir tatt til følge eller ikke.