Barnehagetilbud

Upresis historiefortelling

Private barnehager bidrar i dag med tjenester av minst like høy kvalitet som kommunale barnehager, men til en betydelig lavere kostnad for det offentlige.

BARNEHAGETILBUD: Samfunnet har en betydelig gevinst av at flere barn får en god start på livet, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
BARNEHAGETILBUD: Samfunnet har en betydelig gevinst av at flere barn får en god start på livet, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
Anne Lindboe
Anne Lindboe Vis mer

Det aller viktigste med å drive privat barnehage er å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet til beste for barn og deres familier. Men selvsagt må private barnehager, som andre virksomheter, gå med overskudd og eierne må kunne ha en viss fortjeneste.

Norsk barnehagesektor har svært mye å være stolt av. I løpet av noen få år bygde private og offentlige aktører ut titusenvis av nye barnehageplasser – til beste for barn, deres familier og samfunnet.

Det som for 20 år siden framsto som en fjern drøm, oppleves nå som en selvfølge: Så godt som alle barn i førskolealder fyller hverdagene med lek i gode, pedagogiske miljøer, omgitt av andre barn og høyt kvalifiserte voksne.

Foreldre får gå ut i lønnet arbeid etter endt fødselspermisjon, vel vitende om at barna deres er i de beste hender. Og samfunnet har en betydelig gevinst gjennom at flere barn får en god start på livet, sosiale forskjeller utjevnes og flere hender og hoder bidrar i arbeidslivet.

Private aktører sto i de viktigste utbyggingsårene for nesten to av tre nye plasser. Private barnehager bidrar i dag med tjenester av minst like høy kvalitet som kommunale barnehager, men til en betydelig lavere kostnad for det offentlige.

Dagbladet har i det siste rettet søkelyset mot deler av den private barnehagesektoren. Som offentlig finansiert sektor har vi full respekt for at offentligheten viser interesse for de ordningene som har bidratt til oppbyggingen av sektoren.

Historiefortellingen blir imidlertid upresis dersom den utelukkende handler om hvordan for eksempel husbankfinansiering har påvirket økonomien i barnehagene, og ikke også hva det har gitt samfunnet i form av gode barnehageplasser. Derfor vil jeg her gi uttrykk for noen prinsipielle synspunkt om økonomien i sektoren vår.

For å starte med det viktigste: Barna kommer alltid først. Dersom det finnes barnehageeiere som er villige til å senke kvaliteten på tjenesten for å oppnå rask fortjeneste, har de ikke noe i vår sektor å gjøre.

Men enhver privat virksomhet må legge ned driften hvis ikke inntektene over tid er høyere enn kostnadene. Uten en sunn økonomi vil ikke en privat barnehage ha rom for å utvikle bedre kvalitet eller være en trygg arbeidsplass. Derfor er det nødvendig for alle private barnehager å ha en eller annen form for fortjeneste. I 2019 var overskuddet i barnehagene på i gjennomsnitt 2,2 prosent. Det er ikke mer enn det må være.

Så er det et politisk spørsmål om i hvilken grad eiere av barnehager skal ha anledning til å disponere eventuelle overskudd i virksomheten de har bygget opp. Det mener jeg – og et overveldende flertall av delegatene på PBLs forrige landsmøte – at de bør ha. Rundt årtusenskiftet gikk bare seks av ti barn i barnehage. Titusener av barn sto på venteliste. Og kommunene klarte ikke selv å bygge ut sektoren så raskt som arkitektene bak barnehageforliket ønsket.

Derfor ble private aktører invitert inn for å gjøre en innsats: Stiftelser, foreldreandelslag, gründere og barnehagelærere med et felles ønske om å skape sin drømmebarnehage. Mange sluttet i trygge jobber og kastet seg inn i noe ukjent. Mange tok personlig risiko. Mange la ned tusenvis av arbeidstimer for å få tilbudene opp og gå. Slik bygde ulike aktører opp de gode barnehagene som barn, familier og ikke minst samfunnet nå nyter godt av.

I stedet for et forbud mot privat fortjeneste, reguleres sektoren best gjennom å stille tydelige krav til kvalitet og innhold både i kommunale og private barnehager. Og så må sektoren rammes inn på en måte som tjener målet om langsiktige eierskap med høye pedagogiske ambisjoner. Gode kvalitetskrav hindrer urimelige overskudd – og er et mer treffsikkert virkemiddel for å sikre mest mulig velferd for skattepengene, enn å nekte barnehagegründere eiendomsrett til verdiene de har bidratt så sterkt til å skape.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer