Du har hørt det før: verden må halvere klimautslippene innen 2030, for å unngå de mest katastrofale klimaendringene. Utslippene må helt ned i null innen 2050. Dette skjønner vi. Det betyr for eksempel at bilene og bussene våre må være elektriske, og at strømmen utelukkende må komme fra solceller, vindmøller og vannkraft, framfor forurensende kullkraftverk eller gass.

Men visste du at det ikke nødvendigvis stopper her? FNs klimapanel utvikler scenarioer for hvordan verdens temperatur kan utvikle seg framover. Klimapanelet anerkjenner at det vil være veldig krevende å raskt redusere verdens forbruk av fossil energi. Derfor inneholder mange av scenarioene at verdens temperatur innen 2050 midlertidig vil øke med mer enn 1,5 grad. Deretter forventes det at temperaturen vil synke til under halvannen grad, fordi utslippene mot slutten av århundret skal ligge godt under null, ved hjelp av forskjellig type teknolog.

Det er dette som kalles negative utslipp. Vi skal altså klare å suge store mengder CO2 ut av atmosfæren og lagre det – permanent. Det kan skje på flere måter. I fysiker Anja Røynes bok «Varm klode, kaldt hode – løsninger på klimakrisen» (2020) går hun gjennom hvordan vi kan oppnå de gigantiske negative utslippene som klimapanelets scenarioer legger opp til at vi skal få til i løpet av få tiår.