Coronanedstengningene byr på frustrasjoner for de fleste bransjer, men kulturbransjen har flere og tyngre grunner enn mange andre — særlig de av institusjonene som lever av å samle mange mennesker for å gi dem store, levende kulturopplevelser.

I mange deler av landet har det vært mulig å opprett holde en viss aktivitet. Men det er de største byene som huser de største kulturinstitusjonene samtidig som de har vært gjenstand for de sterkeste smittevernstiltakene, og nå begynner frustrasjonen å nå kokepunktet. Det har ikke minst med å gjøre at disse kulturinstitusjonene, med rette, ikke føler seg prioritert av helsemyndighetene.

I slutten av januar var det mumlende misnøye. Da kom en rapport fra Helsedirektoratet, som samvittighetsfullt analyserte smittevernsgevinst mot kostnad av en rekke restriksjoner, for privatlivet, arbeidsplasser, treningssentre, butikker, kjøpesentre, restauranter, barer, barnehager og skoler — men ikke nevnte kulturlivet med et ord. Denne uken ble det kjent at helsemyndighetene ikke har kapasitet til å delta i arbeidet med å legge en langtidsplan for gjenåpningen av kulturlivet, en plan som skal utformes av Kulturrådet og Norsk filminstitutt.