DEBATT

Midtøsten-pengene:

Urettferdige mistanker

I mitt arbeide ligger det ingen annen agenda enn fred og forsoning. Det er trist å se at Dagbladet har fått det til å se annerledes ut.

SETTES I ET DÅRLIG LYS: Kritisk journalistikk er viktig. Det må også jeg tåle. Men jeg frykter at Dagbladets vinklinger på den dialogvirksomheten som jeg har vært involvert i, setter konstruktiv dialog i et dårlig lys ved å formidle urettmessige mistanker og antydninger, skriver Aamir J. Sheikh. Foto: Terje Pedersen / NTB
SETTES I ET DÅRLIG LYS: Kritisk journalistikk er viktig. Det må også jeg tåle. Men jeg frykter at Dagbladets vinklinger på den dialogvirksomheten som jeg har vært involvert i, setter konstruktiv dialog i et dårlig lys ved å formidle urettmessige mistanker og antydninger, skriver Aamir J. Sheikh. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kritisk journalistikk er viktig. Det må også jeg tåle. Men jeg frykter at Dagbladets vinklinger på den dialogvirksomheten som jeg har vært involvert i, setter konstruktiv dialog i et dårlig lys ved å formidle urettmessige mistanker og antydninger.

FIKK PENGER: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og senteret han etablerte skal ha fått millioner fra det eksperter sier er en regimetilknyttet, muslimsk organisasjon i Saudi-Arabia. Pengene ble formidlet via den profilerte Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh. Her forklarer vi saken. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Jeg begynte med dialogarbeid tidlig på 2000-tallet, drevet av et ønske om å hjelpe de svakeste og bidra til å løse religiøse, kulturelle og etniske konflikter. Derfor var jeg med på å starte Stiftelsen Dialog for fred og 14. august-komiteen.

Gjennom dette arbeidet har jeg fått lov til å bidra til dialog i flere sammenhenger, blant annet i Midtøsten. Jeg har hatt med meg dyktige aktører, som de tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik og Kåre Willoch, og jeg har med deres og andres støtte arrangert viktige dialogmøter, mellom for eksempel ambassadørene fra Israel og Palestina i Norge. Stor hjelp i arbeidet fikk jeg også fra den første styrelederen i Dialog for fred, Inge Lønning.

Jeg har fått være med på å legge til rette for dialog i Kashmirkonflikten mellom den indiske og den pakistanske siden gjennom dialogmøter, og jeg har fått bidra til liknende samtaler i blant annet Nigeria, Bahrain og Saudi-Arabia. Vårt våpen har hele tiden vært vår penn og vår stemme.

Vi har gjennom dialog kjempet for de tingene vi verdsetter høyest: fred, toleranse, menneskerettigheter og respekt. I arbeidet ligger ingen støtte til regimene det er snakk om, ofte tvert imot, gitt idealene vi har insistert på.

Opp gjennom åra har jeg også arrangert møter med rollemodeller i det norske samfunnet. Disse har delt sine historier om hvordan de har lyktes og har derigjennom inspirert unge mennesker til å ta gode valg i livet.

Det er verdt å framheve at ingen i har tatt imot honorarer eller lønn i 14. august-komiteen eller Dialog for fred inntil jeg fra april 2020 ble fast ansatt i sistnevnte.

Mitt engasjement kan illustreres gjennom 14. august-komiteen, som ble stiftet i 2003. Denne har fra første dag arbeidet for å bygge bruer mellom Norge og Pakistan og for å inkludere kvinner og barn i feiringen av Pakistans nasjonaldag. Vi har også støttet omfattende humanitært arbeid til støtte for Pakistan når landet har lidd under naturkatastrofer.

Gjennom 14. august-komiteen har jeg fått være med på å støtte Malala Yusuifzais kamp for jenters rett til utdannelse, et omstridt tema både i deler av Pakistan og mange andre steder i verden. Også kampen mot terrorisme og vold har stått sentralt i arbeidet. Da Malala Yusufzai og Kailash Satyarthi fikk Nobelprisen i 2014, arrangerte 14. august-komiteen i samarbeid med Nobels Fredssenter, Oslosenteret, Plan Norge og Dialog for fred et historisk brubyggerarrangement, med forholdet mellom Pakistan og India i sentrum.

For meg har ikke minst den religiøse dialog mellom – og med – jøder og muslimer vært sentral, likeså dialogen om og med Pakistan, og mer generelt forebygging og løsning av konflikter preget av religiøse uenigheter. Dette er kommet til uttrykk gjennom Brobyggerprisen som 14. august-komiteen deler ut.

I arbeidet med å nå målet om en verden der vi ser hverandre og respekterer hverandre uansett hva vi tror, har vi samarbeidet med både prester, imamer og rabbinere. Det var derfor en naturlig del av jobben vår å samarbeide med Muslim World League (MWL). MWL er en internasjonal, ikke en saudiarabisk organisasjon.

Av de 70 medlemmene i organisasjonens parlament kommer tre fra Saudi-Arabia. Organisasjonen har de fem siste åra, etter at Dr. Mohammed Abdulkarim Al-Issa overtok som generalsekretær, ikke tatt imot penger fra noen lands myndigheter, heller ikke fra Saudi-Arabia.

Al-Issa arbeider tett med FNs høykommissær for flyktninger og flere andre FN-organer, og han er blitt bredt respektert for sitt arbeid for toleranse og dialog. Det skulle man ikke tro dersom man bare hadde lest Dagbladet.

I mitt arbeid ligger det ingen annen agenda enn fred og forsoning. Det er trist å se at Dagbladet har fått det til å se annerledes ut. Mitt og vårt mål har aldri vært å tjene penger på fredsarbeid.

Det er Dagbladets selvsagte rett å bedrive kritisk journalistikk, også hva angår MWL – og meg. Selv er jeg ydmyk og åpen for å lære dersom jeg eller vi på noe tidspunkt har handlet på en måte som det kan settes spørsmålstegn ved.

Det jeg imidlertid frykter kan komme ut av Dagbladets vinklinger og anklager, er en tanke om at dialog bare bør skje med dem man er enig med på forhånd, og at dialog med grupper fra land i den tredje verden i seg selv er farlig og skummel.

En slik frykt vil gi oss en verden med mer fiendskap og flere fordommer. Jeg tror heller på en type dialog der vi er tydelige om vårt syn på fred, likestilling og menneskerettigheter, men der vi samtidig bringer høyst forskjellige mennesker sammen.

La meg til slutt understreke på det sterkeste at ingen kan «kjøpe seg» til en nominasjon til Nobels fredspris. Da jeg i samarbeid med andre anbefalte at Fader Edeh fra Nigeria burde nomineres til Nobels fredspris, hadde dette selvsagt med hans fredsarbeid å gjøre. Det smerter meg at Dagbladet har skapt et annet inntrykk.

Kampen mot urettferdighet og for rettferdighet, kampen mot religionsfiendtlighet og for religionsfrihet, kampen mot ekstremisme og for fred: alle disse er langt ifra å lykkes i vår verden. Vi lever i en verden som har holocaust i sin nære fortid, en verden der antisemittisme fortsatt er et reelt problem, men hvor også et økende hat mot islam og muslimer utgjør en trussel, likeså forfølgelse av andre troende, inkludert mange kristne.

Vi lever i en verden hvor terroristgrupper som IS dreper i «Allahs navn». Vi lever i en verden hvor høyreekstremister dreper for å utrydde muslimer og andre «fremmedelementer» fra den vestlige verden.

Disse menneskene og bevegelsene som gang på gang prøver å splitte oss gjennom å spre hat, frykt og konspirasjonsteorier, må møtes med et klart budskap. En viktig del av det budskapet er dialog, basert på likeverd og respekt for menneskets frihet og rettigheter. Mitt eneste ønske har vært å bidra til det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer