KOMMENTARER

Urfolkene tok landet tilbake

Høyresidas drømmer falt i grus, fordi president Evo Morales hadde endret Bolivia for alltid, skriver Einar Hagvaag.

HJEMKOMST: Tidligere president Evo Morales kom hjem til Bolivia til fots og ble hyllet som en folkehelt av sine egne. Han kom hjem dagen etter at hans partifelle Luis Arce ble innsatt som ny president i Bolivia. Foto: Juan Karita / AP / NTB
HJEMKOMST: Tidligere president Evo Morales kom hjem til Bolivia til fots og ble hyllet som en folkehelt av sine egne. Han kom hjem dagen etter at hans partifelle Luis Arce ble innsatt som ny president i Bolivia. Foto: Juan Karita / AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Nei, det lyktes virkelig ikke for høyresida å avskaffe det «nye» Bolivia, som vokste fram under president Evo Morales fra han overtok i 2006. Forsøket på en slags «kontrarevolusjon» endte tvert imot som et knusende nederlag i valgurnene.

Luis Arce fra Bevegelsen for Sosialismen (MAS), partiet som Morales ledet fra 1998, ble 18. oktober valgt til president med 55,1 prosent av stemmene allerede i første valgomgang, langt foran den sterkeste utfordreren, Carlos Mesa, som fikk 28,8 prosent. Med en valgdeltakelse på mer enn 88 prosent, tolkes det som folkeavstemning om MAS og livsverket til Morales.

GÅR AV: Bolivias venstreorienterte president Evo Morales trekker seg. Det melder han selv på boliviansk TV søndag. Video: CNN, AP og Privat - Klipp: Per Ervland / Dagbladet TV Vis mer

Evo Morales, tidligere leder for kokabøndene, var den første presidenten fra landets urfolk og den lengst sittende i landets historie. I løpet av hans fjorten år som president, fikk endelig urfolkene sine stykker av samfunnets kake. Han nasjonaliserte landets naturrikdommer og brukte inntektene på blant annet helse og utdanning for nesten alle. Fattigdommen gikk kraftig ned. Urfolkene slapp til i politikk og næringsliv i en helt annen grad enn tidligere. Det vokste fram en middelklasse som taler quechua og aymara, etterkommerne fra Inka-riket og riker før dét. De utgjør mer enn 40 prosent av innbyggerne og et stort flertall om man tar med folk av blandet herkomst. Men fra Spania erobret området i 1535 hadde landet alltid vært styrt av en overklasse av europeisk opphav og «europeiserte».

Morales gikk av som president 10. november 2019 etter tre uker med opptøyer. Høyresida, med støtte fra militæret og politiet, anklaget ham for valgfusk og brudd på Grunnloven. Han vant valget første gang i 2005 og ble overlegent gjenvalgt i 2009. Grunnloven fra 2009 tillater presidenten bare ett gjenvalg, men Morales hevdet at dette bare gjaldt fra da denne trådte i kraft. Han fikk støtte fra Grunnlovsdomstolen og stilte til valg igjen i 2014, som han vant med mer enn 63 prosent av stemmene, om lag som i 2009.

Uten noen klar politisk arvtaker forsøkte Morales å endre Grunnloven gjennom folkeavstemning for å stille til valg for fjerde gang, men han tapte. Likevel fikk han godkjenning av Grunnlovsdomstolen og stilte til valg i 2019. Etter anklager om valgfusk, gikk han med på omvalg. Men han hadde nok strukket strikken for langt; maktlysten hadde tatt overhånd. Med mekling og hjelp fra Mexico forlot han landet og slo seg til slutt ned i nabolandet Argentina.

Da han hadde gått av, trakk visepresident Álvaro García Linera seg. Det samme gjorde presidentene i Senatet, Adriana Salvatierra, og i Deputertkammeret, Víctor Borda. Som siste reserve overtok senator Jeanine Áñez som midlertidig president. Hun hadde i 2013 klargjort sin politiske drøm gjennom Twitter:

«Jeg drømmer om et Bolivia fritt for urfolkenes sataniske ritualer, byen er ikke for indianerne, de må forsvinne til høysletta eller til Chaco (villmarksområdet i sørøst).»

Det var drømmen som brast. Hun lovte snarlig nyvalg, men utsatte dette stadig på grunn av corona-epidemien, som hun håndterte ganske katastrofalt. Hun ville stille til valg som president, men ble tvunget til å trekke seg for å ikke splitte høyresida.

Høyresida klarte å jage Evo fra landet, men bare midlertidig. Han kom til fots inn i Bolivia fra Argentina dagen etter innsettelsen av Luis Arce som president og noen timer før årsdagen for hans egen avgang. Han ble mottatt som en folkehelt av frammøtte urfolk i sine fargerike klær.

«Tilhengerne av Evo vant valget uten Evo», er omkvedet. MAS har politisk overlevd uten Evo og fått presidenten så vel som flertallet i både Deputertkammeret og Senatet. Ikke få iakttakere tok grundig feil, bygd på meningsmålinger som spådde dødt løp eller høyre-seier. Mange velgere stolte nok ikke på de «europeiserte» meningsmålerne og ville ikke røpe støtte til Evo og hans parti.

President Luis Arce er ingen ringere enn «arkitekten bak Bolivias økonomiske under»; han var minister for økonomi nesten alle de 14 åra under Morales. Tallene taler for seg: Landets verdiskaping firedoblet seg og valutareservene femdoblet seg fra 2006 til 2014. Fra 2005 til 2011 sank andel fattige fra 59,6 til 45 prosent og andel lutfattige fra 36,7 til 20,9 prosent. Gapet mellom rike og fattige er kraftig redusert. Høyresida sier den kraftige økonomiske veksten skyldtes skyhøye priser på råvarer. Men Arce svarte i valgkampen: Hvis vi ikke hadde nasjonalisert våre naturrikdommer, og satset på videreforedling i Bolivia, hadde inntektene gått ut av landet. Nå skal Bolivia lage og selge litium-batterier fra sine rike forekomster til verdens mobiltelefoner. Men nå må Arce først håndtere epidemien som har rammet hardt.

«Lucho» kalles han av tilhengere og «ei nikkedokke for Evo» av motstandere. Han sier til den franske avisa Le Monde: «Ingen kan frata Evo hans historiske rolle. Men den som skal regjere, er meg.»

Det er kanskje en bittersøt hevn for Evo.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer