Om noen uker må trolig en rekke av landets fremste politikere finne seg nye jobber. Selv om et valgnederlag kan være tungt, er det liten grunn til å bekymre seg for framtida til de aller fleste av dem. Eks-politikere på det nivået har vist seg svært ettertraktet på arbeidsmarkedet og mange har en jobb å gå til, eller vende tilbake til. Det skulle man ikke tro når man ser på etterlønnsordningene de har bevilget seg.

I en større reportasje har Dagens Næringsliv avdekket hvordan statsråder, politiske rådgivere og statssekretærer har fått utbetalt etterlønn, selv om de har hatt en jobb å gå til. Avisa har også vist hvor enkelt det er å utnytte karanteneordningen som utløser en raus kompensasjon for ikke å jobbe. De siste åra har kritisk medieomtale av slike ordninger ført til nødvendige innstramninger. Så også denne gangen. Etter DNs reportasjer vil statsminister Erna Solberg stramme ytterligere inn. Det skulle bare mangle.

Folkevalgte og politikere i regjeringen skal ha en solid lønn for den viktige og krevende jobben de gjør. Det kan også bidra til en bredere rekruttering til politikken. Samtidig er det avgjørende at våre fremste tillitsvalgte beholder bakkekontakten og lever i den samme verden som arbeidstakere flest. Politikere risikerer riktignok å miste jobben i valg hvert fjerde år, eller mer dramatisk, måtte gå på dagen som følge av utskiftinger, eller selvforskyldte feilgrep. Det rettferdiggjør likevel ikke politiske fallskjermer som virker mer inspirert av selvbildet til toppledere i næringslivet enn av reelle utfordringer.