LEDER

Skjenkestopp

Urimelig tiltak

Skjenkestoppen bærer mer preg av symbolikk enn nødvendig smittevern.

STENGTE KRANER: De to siste halvliterne blir tappet på Sagene lunsjbar i Oslo kvelden før skjenkestopp ble innført over hele landet natt til onsdag 15. desember. Foto: Heiko Junge / NTB
STENGTE KRANER: De to siste halvliterne blir tappet på Sagene lunsjbar i Oslo kvelden før skjenkestopp ble innført over hele landet natt til onsdag 15. desember. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
LES ALT OM CORONA

Da regjeringen fra 16. desember innførte nasjonal skjenkestopp for andre gang under pandemien, var det i visshet om at det ville bety nedstengninger og massepermitteringer i utelivsbransjen. For mange utesteder var det dråpen som fikk det til å renne over. De kastet inn håndkleet og stengte for godt. Flere har gått konkurs. Det var med andre ord et svært inngripende og alvorlig tiltak for en bransje som selv i normale tider er preget av små marginer. Da bør tiltaket være veldig godt begrunnet. Det var det ikke.

Skjenkestoppen bærer mer preg av symbolikk enn strengt nødvendig smittevern. Regjeringen og helsemyndighetene kunne riktignok vise til smitteutbrudd ved et par navngitte julebord tidligere i desember, og skjenkestoppen framsto som et direkte svar på at disse utbruddene hadde skjedd på steder med alkoholservering og god stemning. Etter at regjeringen bare uker tidligere hadde oppfordret folk til å hygge seg på julebord, også av hensyn til utelivsbransjen, slo den et kraftfullt kontra.

Det er utvilsomt riktig at inntak av alkohol i den hensikt å komme i god stemning kan lede til løssluppen omgang med andre mennesker, og at det kan få uheldige konsekvenser. Men det er ikke nødvendig å forby alkoholservering for å ødelegge stemningen, selv om det også kan være effektivt. Andre restriksjoner ville enkelt kunne begrense smittefaren til en brøkdel av faren i en gjennomsnittlig skoleklasse og marginalt høyere enn ved inntak av eplemost i samme lokale.

I denne fasen av pandemien burde myndighetene ha bedre faglig grunnlag for tiltakene som iverksettes enn i startfasen hvor prøving og feiling var mer forståelig. I mangel av det, burde tiltakene oppfattes som rimelige og forholdsmessige. Skjenkestoppen oppfattes ikke som noen av delene, verken av utelivsbransjen eller gjestene. Både LO og NHO har bedt om at den oppheves, og en lokal KrF-leder har bedt myndighetene åpne kranene med begrunnelsen at utestedene har bedre kontroll enn når festen flyttes hjem.

Utelivsbransjen er blant dem som har betalt den høyeste prisen for nedstengning som følge av pandemien. En del av tapene er kompensert, men langt ifra alt. Da framstår det som på grensen til skjødesløst å belaste bransjen med tiltak som er uforholdsmessig strenge. Skjenkestoppen bør derfor oppheves umiddelbart. For mange er det dessverre for seint.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer