<strong>GLOBAL SOLIDARITET:</strong> Virus og bakterier stopper ikke ved landegrenser – og det bør heller ikke viljen til folkehelsesamarbeid og pandemibekjempelse gjøre, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
GLOBAL SOLIDARITET: Virus og bakterier stopper ikke ved landegrenser – og det bør heller ikke viljen til folkehelsesamarbeid og pandemibekjempelse gjøre, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Globalt helsesamarbeid

USA, fra drivkraft til hinder

Trump-administrasjonen velger å være et hinder i globalt helsesamarbeid, samtidig som Covid-19 pandemien viser oss viktigheten av nettopp samarbeid og solidaritet.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sunniva Engh
Sunniva Engh Vis mer
Frode Forland
Frode Forland Vis mer

For 100 år siden var en amerikansk, privat stiftelse en drivkraft i internasjonal helse, og finansierte Folkehelseinstituttet (FHI). I dag bringer FHI arbeidet for å styrke folkehelsen i lav- og mellominntektsland videre.

Virus og bakterier kjenner ingen grenser. Den pågående pandemien viser oss hvordan alle land påvirkes av hverandres nasjonale helsesystemer og beredskap. Vi blir alle sårbare: Ett lands politikk kan være avgjørende for andre lands framtid og forutsetninger for å beskytte sin egen befolkning.

For å sikre god helse og trygge samfunn, både i nord og sør, er global solidaritet og samarbeid en nødvendighet. Det krever at store aktører som USA er seg sin rolle bevisst, og bidrar.

Tidlig på 1900-tallet hadde norske helsemyndigheter store planer for et folkehelseinstitutt, men den økonomiske krisen etter første verdenskrig satte en stopper for arbeidet – midler fantes ikke. Løsningen kom fra USA, i form av bistand. Den private, veldedige Rockefeller-stiftelsen dekket i åra 1927–35 størsteparten av utgiftene til bygging og drift av det som da het Statens institutt for folkehelsen – i dag Folkehelseinstituttet (FHI).

Rockefellerstiftelsen, grunnlagt av oljemagnaten John D. Rockefeller, var en drivkraft i datidas internasjonale folkehelsearbeid. Sentralt sto ideene om statens ansvar for folkehelsen, og internasjonale organisasjoners rolle. Stiftelsen finansierte statlige folkehelseinstitutter og medisinsk forskning i 90 land, bygget opp transnasjonale medisinfaglige miljøer, og ikke minst, den finansierte Folkeforbundets helseorganisasjon. Det ble et startskudd for organisert, internasjonalt helsesamarbeid.

Etter andre verdenskrig overtok Verdens helseorganisasjon (WHO) rollen som «verdens folkehelseinstitutt», med en normerende rolle og operative funksjoner i en helsekrise Det internasjonale helseregelverket IHR 2005 er en bindende regulering, vedtatt av alle WHOs medlemsland. Norge har innarbeidet det i eget lovverk, bl.a. gjennom smittevernloven.

IHRs formål er å forebygge, oppdage, varsle og håndtere internasjonale helsekriser, og artikkel 44 krever at alle land skal samarbeide faglig, økonomisk og administrativt – nettopp for å kunne håndtere internasjonale helsekriser.

I mange år var dette en sovende paragraf, men pandemien aktualiserer denne forpliktelsen.

FHI, som var avhengig av bistand for sin egen etablering i 1929, bidrar i dag til folkehelsearbeidet i flere land. Siden 2015 har FHIs «Program for global helseberedskap», finansiert av Norad, støttet og styrket folkehelseinstitusjoner, IHR-implementering og helseberedskap i fire land: Ghana, Malawi, Moldova og Palestina.

Samarbeidet opprettes etter invitasjon fra mottakerlandene. Helse- og beredskapssystemer evalueres i samarbeid med WHO og nasjonale myndigheter, og i fellesskap utarbeides planer for områder som bør styrkes.

Arbeidet har brakt FHI inn i langvarige «tvillingsamarbeid» mellom institusjoner, med mål om oppbygging av statlige institusjoner med kapasitet til å håndtere helsekriser, som f.eks. pandemier. Arbeidet innebærer bedre systemer for smitteovervåking og -sporing, økt laboratoriekapasitet, forbedret kunnskapsgrunnlag for beslutninger samt opplæring av ansatte i håndtering av sykdomsutbrudd.

FHI støtter også globale prosesser sammen med WHO og andre internasjonale organisasjoner, bl.a. gjennom ledelse og deltakelse som eksperter i evalueringer av helsesikkerheten i en rekke land. Arbeidet har vist vei for andre folkehelseinstitutt i Norden og i Europa: Under World Health Summit i 2019 samlet det norske og det tyske folkehelseinstituttet 13 land til erfaringsdeling om samarbeid for å styrke hverandre i det globale folkehelsearbeidet.

Mens amerikanske aktører tidligere spilte en pådriverrolle i internasjonalt helsearbeid, trekker amerikanske myndigheter seg nå ut av det globale helsesamarbeidet. For få måneder siden trakk USAs president Donald Trump tilbake all støtte til WHO. USA vil heller ikke delta i det WHO-ledede Covax-samarbeidet, som skal utvikle en vaksine mot coronaviruset og sørge for en globalt rettferdig fordeling av denne.

Timingen kunne knapt vært verre. Under en pågående global pandemi som synliggjør den gjensidige avhengigheten av alle lands kapasitet til krisehåndtering, blir slike handlinger dypt usolidariske. Når vår egen helse så tydelig avhenger av andres helse, og omvendt, er global solidaritet og samarbeid forutsetninger for folkehelse – og derved også pandemibekjempelse.

TAKKET JA: I natt takket USAs president Donald Trump formelt ja til Republikanernes nominasjon som presidentkandidat. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hjelpen fra USA til både internasjonalt og statlig drevet folkehelsearbeid var avgjørende for opprettelsen av FHI, for snart 100 år siden. Trumps veivalg til tross; globalt helsesamarbeid drives videre i dag, også gjennom store private fond som Gates Foundation og Wellcome Trust, og gjennom FHIs globale engasjement. Slik FHI var et produkt av internasjonalt samarbeid, viser også den formelle godkjenningen av det palestinske folkehelseinstituttet i Ramallah i 2016, at det nytter.

Den beste måten å sikre global helsetrygghet på, er å gi tilgang til basis-helsetjenester, som alle har råd til, i alle verdens land. Virus og bakterier stopper nemlig ikke ved landegrenser – og det bør heller ikke viljen til folkehelsesamarbeid og pandemibekjempelse gjøre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer