DEBATT

Skoleskytingen i Texas:

USA kan bedre

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at hvis ingenting gjøres, vil det komme flere skolemassakrer.

FRIHET: Våpen er for mange amerikanere uløselig knyttet til frihet. Det er trolig derfor det er så vanskelig å få til endringer, selv etter masseskytinger, slik vi var vitne til i Texas, da 19 barn og to voksne ble skutt og drept, skriver innsenderen. Her fra minnestunden etter skoleskytingen ved Robb Elementary School i Uvalde, Texas. Foto: Allison Dinner / AFP
FRIHET: Våpen er for mange amerikanere uløselig knyttet til frihet. Det er trolig derfor det er så vanskelig å få til endringer, selv etter masseskytinger, slik vi var vitne til i Texas, da 19 barn og to voksne ble skutt og drept, skriver innsenderen. Her fra minnestunden etter skoleskytingen ved Robb Elementary School i Uvalde, Texas. Foto: Allison Dinner / AFP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Benjamin Franklin, en av de sentrale grunnlovsfedrene, skal en gang ha uttalt at det er forskjell på demokrati og frihet: «Democracy is two wolves and a lamb voting on what to have for lunsj. Liberty is a well-armed lamb contesting the vote». Sitatet illustrerer betydningen våpen har i amerikansk historie.

KLAR: USAs president er klar på hva han mener om våpenlovgivningen i USA. Video: Reuters Vis mer

Erfaringene fra den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene var utvilsomt viktige, da USA grunnlovsfestet retten til å bære våpen (det 2. grunnlovstillegget). Med andre ord er våpen, for mange amerikanere, uløselig knyttet til frihet. Det er trolig derfor det er så vanskelig å få til endringer, selv etter masseskytinger, slik vi var vitne til i Texas, da 19 barn og to voksne ble skutt og drept.

Skoleskytinger har dessverre blitt et vanlig fenomen i USA; så langt i år har det vært 27 skoleskytinger. De siste fire åra har vi hatt over 100 tilfeller. Det er ikke uten grunn at president Joe Biden har omtalt problemene som epidemiske.

Man skal vokte seg for å henfalle til enkle forklaringer. Men la meg peke på tre hovedgrunner for massakrene:

  • Tilgangen på våpen, og ikke minst, automatvåpen. Det er riktignok forskjellige lover i ulike stater, men gjennomgående er tilgangen på våpen stor i USA. Hvis du ikke er dømt for kriminelle handlinger, så er det få eller ingen hindringer for å anskaffe våpen. Mengden våpen i sirkulasjon gjør at det også for kriminelle er tilgang på våpen.

  • Mental helse. Det kan virke som at årsaken til slike massakrer er mentale problemer. Normale mennesker gjør jo ikke slik. USA har en stor utfordring knyttet til nasjonens mentale helse. Det hvite hus har omtalt situasjonen som en krise. Kombinasjonen mental helsekrise og tilgang på våpen er alt annet enn god.

  • Det faktum at slike hendelser har blitt vanlige, kan ha bidratt til å normalisere skolemassakrer. Mentalt forstyrrede personer ser hvilken oppmerksomhet slike skytehendelser får. I tillegg har de mulighet til å studere andre i liknende situasjoner. Det kan bidra til å senke terskelen for å begå slike uhyrlige forbrytelser.

Det mangler ikke på forsøk å begrense tilgangen på våpen, især automatvåpen. På 90-tallet vedtok Kongressen et forbud mot automatvåpen som ble definert som «assult weapons», men forbudet måtte fornyes etter ti år – og det ble ikke gjort. Etter Sandy Hook-skytningen i Connecticut i 2012 utnevnte president Obama Joe Biden til å lede arbeidet med å stoppe volden.

Blant forslagene for reformer var utvidede bakgrunnssjekker, forbud mot automatvåpen (halvautomatiske rifler), tiltak for å styrke sikkerhet og beredskap ved skolene og utvidet tilgang til mental helsehjelp. Det ble oppnådd en viss enighet om de to siste punktene, men forsøket på å begrense våpentilgangen møtte stor motstand, og kom ikke gjennom i Kongressen.

Våpendebatten i USA er i seg selv veldig betent og vekker sterke følelser. I den nåværende situasjonen med sterk partipolitisk polarisering, er det blitt enda vanskeligere å oppnå kompromiss. At mange kongressmedlemmer i tillegg blir utfordret i primærvalget – og seinere kongressvalg – gjør det ekstra risikabelt for republikanere å utfordre konservativ ortodoksi knyttet til retten til å bære våpen.

Spørreundersøkelser viser at et stort flertall av konservative er mer opptatt av frihet til å bære våpen, enn å innføre reguleringer.

Samtidig er det viktig å huske på at det også finnes argumenter for liberale våpenlover. Retten til å bære våpen gjør at borgerne har mulighet til å forsvare seg selv i møte med kriminelle. Strenge våpenlover kan bidra til at det bare er kriminelle som får tilgang til våpen, ettersom lovlydige borgere respekterer loven.

Og i noen tilfeller er det eneste som kan stoppe en «ond» person med våpen, en god person med våpen. Slike argumenter er nok uvant kost i Norge og Europa, ikke desto mindre er de gyldige innvendinger.

Et annet, mer formalistisk argument er knyttet til det nevnte grunnlovstillegget, som eksplisitt garanterer borgere av USA retten til å bære våpen. Riktignok understreker grunnlovstillegget at begrunnelsen for retten er knyttet til militser, men Høyesterett har med snevert flertall (5–4) slått fast at grunnlovstillegget skal forstås som en individuell rett til å bære våpen uavhengig av tilknytning til militser.

At retten til å bære våpen er garantert av Høyesterett, gjør det ekstra utfordrende for våpenmotstanderne.

Men selv om amerikanere har rett til å bære våpen, så innebærer ikke det at det ikke finnes muligheter for fornuftige reguleringer. Få, om noen, republikanere vil hevde at alle skal ha rett til å kjøpe automatvåpen. Med andre ord kunne det være en åpning for å finne fornuftige kompromisser som innebærer retten til rimelig selvforsvar, uten at man nødvendigvis skal få tilgang til effektive automatvåpen.

Det eneste vi med sikkerhet vet, er at hvis ingenting gjøres, vil det komme flere skolemassakrer. Og det er ikke noe USA bør akseptere eller leve med. USA kan bedre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer