KOMMENTARER

USAs «gamle venner» har makta

Flere av Talibans ledere kjempet mot Sovjetunionen på 1980-tallet – med amerikansk støtte.

HISTORISK BILDE: Donald Trumps Afghanistan-utsending Zalmay Khalizad (t.v.) og talibanleder mulla Abdul Ghani Baradar tar hverandre i hendene i Doha etter å ha undertegnet avtalen om amerikansk tilbaketrekning fra Afghanistan 29. februar 2020. Foto: Hussein Said/AP/NTB Scanpix
HISTORISK BILDE: Donald Trumps Afghanistan-utsending Zalmay Khalizad (t.v.) og talibanleder mulla Abdul Ghani Baradar tar hverandre i hendene i Doha etter å ha undertegnet avtalen om amerikansk tilbaketrekning fra Afghanistan 29. februar 2020. Foto: Hussein Said/AP/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Mulla Abdul Ghani Baradar, Ser Mohammad Abbas Stanikzai og Qari Din Mohammad. Disse tre har har én ting til felles, de tilhørte mujahedingruppa Harakat-i Inqilab-i Islami (Afghanistans nasjonale revolusjonære bevegelse) som kjempet mot sovjetiske styrker med amerikansk økonomisk støtte og amerikanske våpen. I dag utgjør de tre og en rekke andre tidligere Harakat-medlemmer en viktig del av Taliban.

Mulla Omar, Talibans mediesky og enøyde leder fram til han døde i 2013, hadde sin bakgrunn i Harakat. Sønnen hans Yaqoob sitter i dagens Taliban-ledelse. Mulla Akhtar Mohammad Mansour, som overtok etter mulla Omar, men som ble drept i et amerikansk droneangrep i 2016, tilhørte også opprinnelig Harakat.

Da Taliban ble grunnlagt i 1994, forlot mange Harakat og sluttet seg til den nye bevegelsen. Forsker og Afghanistan-ekspert Arne Strand ved Christian Michelsens institutt i Bergen, som på den tida fulgte dette på relativt nært hold, sier det på følgende måte:

-Harakat-i Inqilab-i Islami ble Taliban.

Dette er altså folk som delvis kan takke USA for at Sovjetunionen måtte forlate Afghanistan på sluttet av 1980-tallet. Hva betyr det mer enn tretti år etter?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer