Mulla Abdul Ghani Baradar, Ser Mohammad Abbas Stanikzai og Qari Din Mohammad. Disse tre har har én ting til felles, de tilhørte mujahedingruppa Harakat-i Inqilab-i Islami (Afghanistans nasjonale revolusjonære bevegelse) som kjempet mot sovjetiske styrker med amerikansk økonomisk støtte og amerikanske våpen. I dag utgjør de tre og en rekke andre tidligere Harakat-medlemmer en viktig del av Taliban.
Mulla Omar, Talibans mediesky og enøyde leder fram til han døde i 2013, hadde sin bakgrunn i Harakat. Sønnen hans Yaqoob sitter i dagens Taliban-ledelse. Mulla Akhtar Mohammad Mansour, som overtok etter mulla Omar, men som ble drept i et amerikansk droneangrep i 2016, tilhørte også opprinnelig Harakat.
Da Taliban ble grunnlagt i 1994, forlot mange Harakat og sluttet seg til den nye bevegelsen. Forsker og Afghanistan-ekspert Arne Strand ved Christian Michelsens institutt i Bergen, som på den tida fulgte dette på relativt nært hold, sier det på følgende måte:
-Harakat-i Inqilab-i Islami ble Taliban.
Dette er altså folk som delvis kan takke USA for at Sovjetunionen måtte forlate Afghanistan på sluttet av 1980-tallet. Hva betyr det mer enn tretti år etter?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger