Økende ulikhet var blant de viktigste sakene i valgkampen, viste velgerundersøkelser. Pandemien bidro til større bevissthet rundt sosiale forskjeller ettersom den rammet enkelte grupper hardere enn andre og avdekket at mange nordmenn lever på grensen til fattigdom. Nedstengningen viste dessuten hvor avhengig deler av arbeidslivet er av lavtlønnet arbeidsinnvandring.

En ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, omtalt i Klassekampen på tirsdag, bekrefter at velgerne har grunn til å være bekymret for utviklingen. Forskerne spurte: «Hvem er de lavtlønte?» og svaret er kanskje ikke så overraskende; det er ungdom, arbeidsinnvandrere og kvinner i kommunesektoren. Men økningen skjer først og fremst i privat sektor. Rapporten viser at så mange som en tredjedel av arbeiderne i privat sektor er lavtlønte, og at andelen særlig har økt i byggebransjen og utelivsbransjen i perioden rapporten omhandler, fra 2008 til 2018. Lavtlønte er definert som de som tjener mindre enn 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Økte lønnsforskjeller er den viktigste årsaken til at det er blitt flere lavtlønte her i landet, ifølge forskerne. Mens de best betalte har nytt godt av en solid lønnsstigning i denne perioden, har de dårligst betalte sakket etter år etter år. Avstanden har økt jevnt og trutt, og den store driveren i en slik negativ utvikling kan spores til mangelen på tariffavtaler. Eksemplene har vært mange de seinere åra på store bedrifter som aktivt motarbeider fagorganisering og til og med belønner dem som står utenfor. En av verstingene er byggebransjen, hvor det er mange arbeidsinnvandrere og få organiserte. Til nå har tariffavtalene likevel satt en norm for hele bransjen, men Fafo-rapporten mener at også denne effekten er i ferd med å svekkes.