Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Usynlig hånd, usynlig ånd

Hvorfor interesserer ikke politikerne seg for Kværners skjebne?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REDNINGSAKSJONEN FOR KVÆRNER er både usikker og mystisk. Arne Treholt er dukket opp. Det går rykter, og vi får vite at sjefen for det russiske oljeselskapet Yukos, Mikhail B. Khodorkovskij, skal ha tatt noen telefoner til aktuelle investorer. De har garantert for 1,35 milliarder av de 3 som Kværner må ha før generalforsamlingen i slutten av november. Hvem disse er, er ikke kjent. Vi har Yukos' informasjonsdirektør Hugo Eriksens ord for at de eksisterer. Hva de gjør, og hva slags interesser de har i Kværner, er i tåka, i alle fall for offentligheten. Men de er bedre enn Kjell Inge Røkke, ifølge ledelsen.

VI MÅ ALTSÅ tro at det stadig dreier seg om reelle interessenter. Yukos har jo allerede bundet seg til å kjøpe to av Kværners bedrifter for 900 millioner kroner. Dette kjøpet vil gi Yukos tilgang til ingeniørkompetansen i de to selskapene. Det betyr at Norge tappes for viktig kunnskap som russerne ikke har. Ellers bruker russerne industrispioner for å hente slike ting. Nå kan Yukos kjøpe det legalt fra en av Norges mest tradisjonsrike bedrifter. Det hadde vært greit om det dreide seg om en utdatert virksomhet i bakleksa av den teknologiske utviklingen. Men Kværner har spisskompetanse på en rekke felter. Det norske samfunn har investert mange hundre millioner i den. Ja, NTH i Trondheim ble nærmest opprettet for å skaffe selskaper som Kværner velutdannede ingeniører. BI-rektor Torger Reve underviser sine studenter om «cluster-teorier» - som handler om at næringer utvikles best i samspill med tilsvarende virksomheter. Om vi har et «cluster» i Norge, så må det være den teknisk-maritime industrien, som Kværner er en viktig del av.

DERFOR UNDRER JEG MEG mer og mer over at det under krisen i Kværner ikke har lydd et pip fra våre politikere. De sitter nede på Stortinget og diskuterer i det vide og brede om innslagspunktet for toppskatten og barnehageprisene, men ser ut til å være frikoplet fra en sak som handler om hva vi skal leve av i framtida. For noen måneder siden satte de rett nok himmel og jord i bevegelse for å hindre at Storebrand gikk ut av landet. Det var tappert, men avslørte mest av alt at politikerne er uten strategi for en nasjonal investeringskapital og en nasjonal industri. At de ikke interesserer seg for Kværners skjebne, understreker dette ytterligere. På Løvebakken slåss de om kapitaltilførselen til SND, som er statens viktigste redskap for industriell nyskaping. Men politikerne leer ikke på øyelokket når et av våre mest velskapte gamle industriselskaper blir et lett bytte for russisk røverkapital. Antakelig har vi aldri overført en så stor virksomhet til noen som er så helt tom for den kompetanse vi ellers krever i alle sammenhenger. Politikerne iler til med kontroll og tilrop når en pasient ikke blir behandlet eller når en barnehage ikke gjør reint på golvet. Men de sitter musestille når et av våre største industrikonsern selges ut for en billig penge. Selv SVs ledelse er mer opptatt av oljefondets investeringsprofil enn Kværners nasjonale tilhørighet.

SÅ HAR POLITIKERNE heller ikke rådd seg med noe som kunne virke som et «time-out-instrument» i slike situasjoner, som kunne skape ro om eierspørsmålet så man kunne prøve levedyktigheten litt lenger enn tradisjonelle kapitalister vil. Det kan ikke dreie seg om mange bedrifter som er så viktige, 10- 15 kanskje. Når politikerne ikke bereder sitt hus på denne måten, er det mulig det skyldes usikkerhet i forhold til EU. Det er mulig de er livredde Konkurransetilsynet, som oppfatter Norge omtrent som det enorme USA som konkurransearena. Og det er mulig de er besatt av den ortodokse liberalistiske markedstenkningen. Da er det lettere å beskjeftige seg med sosialkontorenes manglende varme overfor de fattige.

MEN JEG VIL TRO de har handlingsrom. Det forutsetter en politikk - en visjon for det som er bra for Norge. Dessuten må det være et flertall for en slik politikk, og det må eksistere et regelverk. Så må det være penger tilgjengelig. Det siste er noe vi har i store mengder. Men dem bruker vi til kortsiktig spekulasjon. Vi har ikke bare en usynlig hånd, her er også usynlig ånd.

FØLGEN AV DETTE ser vi i Kværner-saken. Vi har siden begynnelsen av forrige århundre brukt mye utviklingsinnsats for å bygge opp nasjonen. Vi bruker mye penger på Petter Smart-er som finner opp nye ting. Men vi burde også ha en politikk for det som allerede er skapt. Det må jo være større muligheter i det enn i det nye og ukjente. Men når det kommer til det etablerte, skal plutselig de rå markedskrefter styre. Yukos' representant i Norge, Bernt Stilluf Karlsen, inviterte til en nasjonal dugnad om Kværner. Han vil ha en nasjonal dugnad for å selge Kværner ut av landet. Er det noen utenom Kværners styre og Dagens Næringslivs redaksjon som syns det er god norsk dugnadsånd og klok politikk?

Hele Norges coronakart