KOMMENTARER

Usynlige pasienter

Er det vanskelig å lytte til eldre pasienter?

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Mor må ha falt natt til mandag 7. desember. Hun er 92 år gammel, bor alene, har fasttelefon og trygghetsalarm. På tirsdagen ringte jeg henne. Hun tok ikke telefonen, men jeg regnet med at hun var ute – i butikkene, kanskje, eller på besøk hos en venninne. Da barnebarnet hennes og broren min fant henne onsdag ettermiddag, hadde hun antagelig ligget på gulvet i soveværelset i godt over to døgn. Det lå tre morgenaviser utenfor døren hennes.

Hva hun opplevde i løpet av dagene og nettene på parketten, er det ingen som helt vet, heldigvis. Hun må ha hatt store smerter, og kanskje vært bevisstløs til å begynne med siden hun var kraftig forslått i ansiktet og ikke klarte å komme seg opp. Etter hvert må hun ha blitt kald og redd. Kanskje hun hørte naboene i gangen utenfor, og telefonen som ringte, og lurte på om noen kom for å hjelpe henne.

Hun fikk sår og bloduttredelser av å ligge i samme stilling på gulvet, nyrene sviktet og hun fikk en infeksjon. Etter hvert gled hun inn i en delirisk tilstand med sterke og nifse drømmer om å være forlatt i fremmede land der folk ikke hørte eller skjønte hva hun sa.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer