DEBATT

Jakt og friluft:

Ut mot fangstfeller: - Ren tortur!

Selv om lovverket sier at slike feller skal sørge for at dyret dør raskt, finnes det bildebevis for at dette ikke alltid skjer.

MÅRFELLE: Berit Helberg er dyreverner og naturelsker. Hun mener fangstfeller bør bli ulovlige. Foto: Samfoto/NTB
MÅRFELLE: Berit Helberg er dyreverner og naturelsker. Hun mener fangstfeller bør bli ulovlige. Foto: Samfoto/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi tenker ikke på dem. Ser dem jo aldri så vi slipper å forholde oss til dem. Hvis det ikke står om dem i media et kort øyeblikk, når et husdyr har vært så uheldig at den gikk i ei felle. Enten den klappet sammen over hodet eller halsen, foten ble sittende fast eller det gikk ut over hele kroppen i form av to bøyler som smalt sammen og knuste det meste der inne. Felles for disse er at de altfor ofte skaper lidelse og ikke alltid virker så kjapt som de skal: De holder dyret fast, de knuser ofte muskler, sener og ben, lager hull i huden og gjør pelsen blodig.

Det ser grusomt ut. Og åtene lokker til seg alle slags dyr, ikke bare de som fella er ment for. I 2014 gikk katten Bob i ei felle og avisene skrev om det. Den er ikke alene om å ha gått i mårfeller. Flere aviser har skrevet om husdyr som har blitt sittende fast og lidd i flere dager før de døde, i både lovlige og ulovlige feller. Dyrene bryr seg ikke om det er lov eller ikke, de sitter likevel fast og lider. Slagfeller som skal ta gnagere, tar like gjerne små hunder eller katter. Vi kan da ikke ha det slik i Norge?

Enhver som har vært så heldige å ha dyr nære, vet at dyr også har følelser, både fysisk og psykisk. Det finnes flere artikler på nettet, hvor forskere er gjengitt om dette temaet. Det er jo temmelig arrogant å tro noe annet, bare fordi vi har tomler og talespråk, og tenker i både fortid, nåtid og framtid. Vi får nære relasjoner og blir glade i de dyra vi slipper inn i hus og hjerter, og har valgt hvilke dyr som fortjener denne gunsten. At dyra i fjøs og binge har akkurat de samme tanker og følelser som katten i fanget eller hunden i sofaen, skyver vi vekk, vi trenger ikke å relatere oss til det, og setter dem heller i fremmede bygninger for å bli tvunget til å overformere seg for vår skyld. Distansen blir enda større for dyr vi sjelden ser, noen av oss i heldige glimt i marka, andre bare på tv.

Da er det enda lettere å ha avstand til at disse dyra lider og kjenner smerte og skrekk like mye som hunden i sofaen eller katten i fanget. Men de gjør det. Når en gaupe eller jerv klorer potene til blods innestengt i båsen, gjør den det. Når en bever drukner i fella som er satt under vann, gjør den det. Når en mår sitter fast i fella, gjør den det - og selv om lovverket sier at slike feller skal sørge for rask død, har vi mer enn nok av bildebevis for at dette ikke alltid skjer når trestammen fella er festet på, er full av kloremerker fra dyret som led. Og de ytterst få av oss som har vært så heldige å få oppleve en enda nærmere relasjon med ville dyr i form av et besøk og en matbit til en nysgjerrig rev eller en vaffel til en vennlig elg, har sett det personlige glimtet i blikket på dyret og forstått at alle dyr har sin personlighet, sine følelser, sine tanker og sin egenverdi med rett til å leve.

Men media skriver ikke om det, fordi disse torturredskapene er lovlige. Det foregår i norske skoger og er ikke pent. Men det vi glemmer er at de dyrene som opplever disse fellene, lider like mye som de husdyrene media har skrevet om. De er like livredde, kjenner like mye skrekk og sjokk, blør like mye og får samme skader som katten min eller hunden din.

Så hvorfor skal slike fangstredskaper fortsatt være lovlige? Med unntak av mink, hører alle dyrene hjemme i norsk natur, og minkfellene fanger mange andre små, for fellene skiller ikke på mink, katt eller ekorn. Er det ikke merkelig hvor stor makt en liten skare skal ha, bare for å få utøvet hobbyen sin med våpen i hånd? Fellene som er lovlige er rene torturredskaper og vi tenker ikke over dem, for vi ser dem ikke før kjæledyret har gått i fella. Tenk litt på det neste gang du er i skogen og nyter en fin høstdag, plukker kanskje sopp eller bær, og ikke aner hvor nær du står ei felle som holder fast et dyr som langsomt blir pint i hjel.

Helberg har lagt fram bilder overfor Dagbladet som viser tilfeller der dyr har tatt unødig skade ved bruk av felle til fangst.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer