Lille Litauen kan bli trendsetteren som krever at EU tar en større rolle på den internasjonale arenaen. For et lite land er det trygghet i EU-samholdet. Samtidig som kampklare russere står ved grensen til Ukraina, settes Litauen under press fra Kina.

Med trusler som dette, og et USA som ser innover, kan det virke som om EU har begynt å se alvoret. Unionen må styrke sin internasjonale rolle. Det er også Norge tjent med. Global Gateway skal være EUs demokratiske og klimaorienterte motsvar til Kinas nye silkevei.

Spesielt de mindre landene er tjent med tryggheten fra å ha et større samarbeid i ryggen. Man har sett at enkeltland sliter med å stå opp for sine prinsipper i møte med Kinas bøllete utenrikspolitikk. Mange vil huske Nobels fredspris i 2010, som gikk til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo. Kina satte da Norge i den diplomatiske fryseboksen fram til 2016, da Norge måtte anerkjenne Kinas «territorielle integritet» og kjerneinteresser.

Utrolig nok er Litauen et eksempel på det motsatte i disse dager. Landet har vært standhaftig i en diplomatisk konflikt med Kina og utfordrer stormakten på en måte som få andre tør. Taiwan fikk nylig åpne en de facto ambassade i Vilnius, og Litauen pirker med dette borti «Ett Kina-politikken», som sier at Taiwan tilhører Kina. Fra før har det baltiske landet forkastet et økonomisk samarbeid med Kina av demokratihensyn, og uttrykt støtte til «de som kjemper for frihet» i Taiwan.