DEBATT

Utøverne fortjener like konkurransevilkår

I toppidretten er like konkurransevilkår avgjørende. Derfor må Norge gjøre som resten av verden og fjerne forbudet mot bruk av simulert høyde.

VIL HA HØYDEHUS: Jakob Ingebrigtsens pappa og trener, Gjert Ingebrigtsen, er blant dem som ønsker at sønnen skal ha mulighet til å konkurrere på like vilkår som konkurrentene. Foto: NTB
VIL HA HØYDEHUS: Jakob Ingebrigtsens pappa og trener, Gjert Ingebrigtsen, er blant dem som ønsker at sønnen skal ha mulighet til å konkurrere på like vilkår som konkurrentene. Foto: NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norsk idrett har hatt forbud mot bruk av simulert høyde siden 2003.

Intensjonen med det såkalte høydehusforbudet var at andre land skulle innføre tilsvarende forbud.

Men resten av verden har ikke fulgt etter Norge, og har ikke innført tilsvarende forbud. Vi har heller ingen mekanismer som sjekker om et forbud etterleves. Et vedtak om forbud uten konsekvens om det brytes kan fort betraktes som en anbefaling, ikke et reelt forbud.

Vi mener at det er ulogisk og problematisk for utøverne våre at norsk idrett har vedtatt å forby noe som er tillatt overalt ellers i verden. Unntaket er forbud for italienske utøvere så lenge de oppholder seg i Italia.

Hva har egentlig norske idrettsledere jurisdiksjon til å avgjøre, og hvilket utslag får dette for norske utøvere? Er norsk idrett i samsvar med eget og internasjonalt regelverk når vi har et særnorsk totalforbud for bruk av simulert høyde?

Verdens antidopingbyrås (WADA) rolle er å lage regler og rammeverk som sikrer at all idrett, både i trening og konkurranse, utøves på en trygg og rettferdig måte. I WADA-systemet er det også en klar og logisk sammenheng mellom forseelse og straff. Det vil si at alle brudd har en kjent konsekvens for den som bryter reglene.

Antidoping Norge forholder seg ikke til et særnorsk regelverk, men WADAs regelverk, som ikke har forbud mot å oppholde seg i simulert høyde. Styret i WADA behandlet spørsmålet om trening i kunstig høyde i 2006 og besluttet at dette ikke skal forbys. Dette var i tråd med anbefalingen fra den vitenskapelige komiteen i WADA hadde, og saken ble grundig utredet.

I toppidrett er like konkurransevilkår avgjørende. Er det da innenfor at norske toppidrettsutøvere nektes å gjøre det konkurrenter i utlandet har anledning til? Tilhengerne av dagens ordning påpeker at det er uvisst hvilken effekt simulert høyde har, og at det er en kunstig metode. Samtidig er det et faktum at det har effekt for enkelte, mindre for andre. Overordnet står imidlertid likhetsprinsippet for utøverne våre. Og effekten er ikke annerledes enn i reell høyde. Derfor anser WADA dette som en etisk forsvarlig metode.

Høydetrening innebærer betydelige kostnader, og antall reiser blir en belastning både for den enkelte og på klima og miljø. Dette kan reduseres ved bruk av simulert høyde i Norge. Sammen med like konkurransevilkår er dette hovedgrunnen til at Astrid Uhrenholdt Jacobsen og utøverkomiteen vil oppheve det særnorske forbudet. Komiteen representerer interessene og synspunktene til våre beste utøvere.

I likhet med utøverkomiteen støtter idrettsstyret i Norges idrettsforbund (NIF) forslaget fra Norges Friidrettsforbund.

Pandemien har også vist at vi utsetter våre utøvere for unødvendig risiko knyttet til reising, som kunne vært unngått ved å bruke simulert høyde i Norge. I normale tider vil utøvere med familie noen ganger kunne bruke simulert høyde hjemme som et alternativ til å dra på høydeopphold, eller de kan forkorte høydeoppholdet.

Enkeltes frykt for at barn og ungdom vil ta i bruk trening i simulert høyde er ikke en problemstilling i noen land, og det er heller ikke grunn til å frykte at det vil skje i Norge. Tydelige retningslinjer for bruk av simulert høyde vil sikre trygg og forsvarlig bruk, ikke misbruk.

Vi ønsker å gi våre utøvere samme regelverk som sine konkurrenter fra resten av verden.

Vi må alle forholde oss til at vi konkurrerer i en internasjonal verden. Da må brødrene Ingebrigtsen, Birgit Skarstein og andre norske utøvere ha samme regler og vilkår som resten av verden.

Norsk idrett vil fortsatt stå på et verdibasert grunnfjell.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer