I årevis har oljeselskaper og politiske partier fått male et skrekkbilde av hva Norge vil være uten olje: Fattig og sårbart. Samtidig har vi vært gjennom to oljekriser: Én i 2014, og én da pandemien slo inn i vår. Norge er sårbart. Det har vi fått merke i form permitteringer, nedgangstider og stor økonomisk usikkerhet for enkeltmennesker og samfunnet når oljeprisen har falt.

Forrige uke kom en ny SSB-rapport som langt på vei motbeviser forestillingen om at Norge blir et fattig land uten olje. En stans i nye letelisenser vil ha beskjeden effekt på norsk økonomi over tid, ifølge forskerne. Det betyr ikke at en tvungen oljebrems ikke vil merkes. Men argumentene for å gi full gass i oljenæringen på tross av klimakrisa, for økonomiens skyld, holder rett og slett ikke vann lenger.

Flere og flere land tar nå innover seg at klimaet krever en rask utfasing av fossil energi. EU har varslet skjerpede klimamål og lover at gjenreisningen etter pandemien skal være grønn. Tyskland, Spania og Hellas faser ut sine kullindustrier, på tross av protester fra næringen. Man trenger ikke være hardbarka miljøverner for å se at Norge er i utakt med verden når vi svarer på coronakrisa med milliardgaver til oljeindustrien, og planlegger å selge olje gjennom hele dette århundret.