DEBATT

Oljenæringen

Utsetter unge for dobbel risiko

Vi løper en stor risiko når vi stadig gjør oss avhengige av oljenæringen. Omstilling fra oljealderen er det beste svaret på coronakrisa.

FÅR REGNINGA: Politikernes ekteskap med oljenæringen utsetter oss unge for en dobbel risiko: Først kan vi å få en gigantisk skatteregning i fanget, så må vi betale prisen i form av farlige klimaendringer, skriver innsenderen. Foto fra Equinors hovedkvarter på Fornebu: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FÅR REGNINGA: Politikernes ekteskap med oljenæringen utsetter oss unge for en dobbel risiko: Først kan vi å få en gigantisk skatteregning i fanget, så må vi betale prisen i form av farlige klimaendringer, skriver innsenderen. Foto fra Equinors hovedkvarter på Fornebu: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Hulda Holtvedt
Hulda Holtvedt Vis mer

I årevis har oljeselskaper og politiske partier fått male et skrekkbilde av hva Norge vil være uten olje: Fattig og sårbart. Samtidig har vi vært gjennom to oljekriser: Én i 2014, og én da pandemien slo inn i vår. Norge er sårbart. Det har vi fått merke i form permitteringer, nedgangstider og stor økonomisk usikkerhet for enkeltmennesker og samfunnet når oljeprisen har falt.

Forrige uke kom en ny SSB-rapport som langt på vei motbeviser forestillingen om at Norge blir et fattig land uten olje. En stans i nye letelisenser vil ha beskjeden effekt på norsk økonomi over tid, ifølge forskerne. Det betyr ikke at en tvungen oljebrems ikke vil merkes. Men argumentene for å gi full gass i oljenæringen på tross av klimakrisa, for økonomiens skyld, holder rett og slett ikke vann lenger.

Flere og flere land tar nå innover seg at klimaet krever en rask utfasing av fossil energi. EU har varslet skjerpede klimamål og lover at gjenreisningen etter pandemien skal være grønn. Tyskland, Spania og Hellas faser ut sine kullindustrier, på tross av protester fra næringen. Man trenger ikke være hardbarka miljøverner for å se at Norge er i utakt med verden når vi svarer på coronakrisa med milliardgaver til oljeindustrien, og planlegger å selge olje gjennom hele dette århundret.

Vi kan ikke regne med at Europa vil kjøpe vår fossile energi i framtida. Norsk næringslivspolitikk må handle om å forberede oss på det, og unngå en krasjlanding som vil gjøre titusenvis av mennesker arbeidsløse på kort tid.

Politikerne har allerede gått altfor langt i å binde oss til store, langsiktige oljeprosjekter med usikker lønnsomhet. De siste ukenes rystende avsløringer rundt åpningen av Barentshavet sørøst, og hemmeligholdet rundt at dette kunne bli et tapsprosjekt, er dessverre et godt eksempel på det.

Norske politikeres gavmilde ekteskap med oljenæringen utsetter oss unge for en dobbel risiko. For det første risikerer vi å få en gigantisk skatteregning i fanget – prisen for de ulønnsomme prosjektene som fellesskapet har finansiert i god tro. For det andre må vi betale prisen i form av farlige klimaendringer, flom, skred, sviktende avlinger, som vil true liv og helse så vel som arbeidsplasser og offentlige budsjetter.

Svaret på coronakrisa må være å gjøre Norge mindre sårbart for fall i oljeprisen, og for klimaendringer. Det er ennå ikke for seint å benytte sjansen til å omskolere permitterte oljearbeidere, tilby kompensasjon til dem som vil skifte jobb eller tidligpensjonere seg, og satse stort på nye, grønne jobber. Vi får ingen bedre anledning til å kickstarte omstillingen vi burde begynt på for årevis siden.

Å sette en snarlig sluttdato for norsk oljenæring er ikke lenger idealisme, det er pragmatisme. Det er egentlig ganske sjokkerende, etter to oljekriser, ny, graverende kunnskap om klimaendringene og flere internasjonale klimaavtaler, at Høyre og Arbeiderpartiet fortsatt tviholder på den samme oljepolitikken de hadde for 20 år siden.

Skal vi klare å beskytte mennesker og miljø gjennom de neste avgjørende tiåra, må vi komme videre fra oljekapittelet i norsk historie.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer