Som historiker kjenner man jo til litt av hvert, men noe så trist, pinlig og nedrig kan jeg ikke huske.
Da skandalen rundt utenriksminister Anniken Huitfeldt sprakk var hun klar på at det var hennes ansvar og hennes alene å skaffe seg opplysninger om familiens investeringer som kan være relevant for habiliteten. Regelverket er klart.
Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara sto last og brast med kona gjennom rettssakene. Det kostet han kanskje statsrådsposten og den politiske karrieren, men det tjener han til ære som mann og som menneske.
Helt tilfeldige vurderinger
Erna Solberg og hennes medierådgivere har spikret Sindre Finnes opp på veggen, bader i gjørme på torget og drar resten av Høyre-ledelsen med seg ned. Når hørte man nestlederen i et politisk parti omtale partilederens ektefelle offentlig på denne måten?
Høyre-profilene Ine Eriksen Søreide og Torbjørn Røe Isaksen skal være glade for at de er ute av ledelsen og slipper å delta i den skitne forestillingen.
Og hva er det egentlig ment å tjene til? Det kan være at Erna Solberg er blitt lurt av sin ektemann, systematisk og over tid, det tror jeg henne på, men det fritar verken for politisk, moralsk eller juridisk ansvar.
Hun må vise kortene
Innsidehandel kan være straffbar også om den er uaktsom. Hvis Finnes har beriket seg på opplysninger som offentligheten ikke hadde tilgang til, så kan Solberg straffes for innsidehandel også om hun ikke visste om handlene. Spørsmålet er om hun har delt sensitiv informasjon om politiske beslutninger og norsk økonomi med aksjespekulanten, om familien Finnes-Solberg har tjent penger på handlene, og om hun har opptrådt grovt uaktsomt.
Svaret vet vi ikke, det bør etterforskes. For habilitetsproblematikken er saken klar og her har Anniken Huitfeldt vært befriende tydelig, hun har brutt regelverket ved å unnlate å sikre egen habilitet. Slik er det for Solberg også. Likevel er det forskjell på sakene. Solberg var statsminister og hadde på en helt annen måte enn en utenriksminister ansvar for saker med betydning for verdsetting av norske selskaper. Finnes' aksjehandel har hatt et større omfang enn den til Huitfeldts mann, Ola Petter Flem, og det er mistanke om innsidehandel.
Finnes har hatt en særlig forkjærlighet for å «spille i baisse» (som det het da jeg studerte økonomisk historie), det vil si å gamble på framtidig fall i verdien av norske selskaper og børsen som helhet og – ser det ut til – å gjøre det i forkant av at dårlige nyheter ble offentliggjort.
Ofret for å redde Erna
Hensikten med spinn er å tåke offentligheten til med emosjoner og sause sakene sammen til en stor tåke. Her er det tre ulike spørsmål som må holdes fra hver andre.
1. Har Erna Solberg som statsminister gjort seg skyldig i (uaktsom) innsidehandel?
2. Har Erna Solberg som statsminister brutt plikten til å ha oversikt over ektemannens investeringer og slik gjort seg selv inhabil i avgjørelser som dermed faktisk kan kjennes ugyldige?
3. Har Erna Solberg som leder av partiet Høyre bidratt til å holde tilbake opplysninger som kunne og trolig ville endret utfallet av valget den 11. september 2023?
Den såkalte «tidslinjen» som det er mye snakk om nå, gjelder bare siste spørsmål, som i seg selv er fryktelig alvorlig og som angår tilliten til det norske demokratiske systemet. Denne tilliten skades for hver time som går uten at landets statsminister gjennom åtte år viser vilje til å ta ansvar for egne handlinger.
