Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Vær ute-diktaturet

En av ulempene med å være norsk, er at du aldri kan være inne. I hvert fall ikke uten å få dårlig samvittighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En nordmann skal, per definisjon, være ute. Er du inne, må du skamme deg. Det er akkurat det jeg gjør. Så nå gleder jeg meg over høsten og 100 dager med drittvær. Så jeg kan være stuegris med god samvittighet.

  • Jeg vet at jeg ikke er alene. Men her en dag, sannsynligvis den siste lørdagen med sol i 2001, hadde jeg ikke lyst til å være ute. Så jeg holdt meg inne. Hjemme. Ikke det at jeg hadde noe spesielt fore. Jeg hadde bare ikke lyst til å gå ut. Dermed satt jeg der i sofaen og prøvde å slappe av med aviser og kaffe og tv. Utenfor passerte resten av Oslo vinduet mitt. På tur. På vei til kafé. Ute.
  • Inne ble det mindre og mindre lett å slappe av. Uroen bredte seg. Her satt jeg. I sofaen. Mens det var sol ute. Og jeg som ikke var ute og gikk tur! Da jeg gikk og la meg, var jeg et menneskelig vrak. Ikke nok med at jeg hadde sløst bort en hel fin dag uten å få frisk luft - og uten å gjøre noe spesielt fornuftig inne. Jeg hadde endatil sittet inne en lørdagskveld, mutters alene. Lørdagskvelder skal man jo per definisjon være ute. Ellers er man helt ute.
  • Jeg tror ingen annen nasjonalitet i verden har det sånn. Ingen andre er flasket opp med at man på død og liv skal være ute hele tida - og i hvert fall om det er et gløtt av sol. Viktigere: Ingen annen nasjon i verden kan ha så mye dårlig samvittighet å by sine stakkars innbyggere som Norge. Så mye uro og angst over å slappe av, over å gjøre ingenting, over å bare sløse vekk en dag innendørs.
  • Det rare er at vi legger store deler av sjela og inntektene våre nettopp i husene våre. Som de fleste andre nordmenn har jeg investert titusener i interiør. Vi nordmenn har bygd reder som skriker etter å bli brukt. Skal vi da ikke kunne være inne i de store, dyre stuene våre uten å få dårlig samvittighet? Og det er da umenneskelige mengder drittvær i dette landet?
  • Jeg kan ikke forstå annet enn at folk i andre land har et mindre hysterisk forhold til utelivet. De fleste andre steder har bedre klimatiske forutsetninger for å være ute. Og de fleste andre mennesker i verden har langt mindre og dårligere utrustede hus å være inne i enn nordmenn.
  • Likevel tror jeg enkelte sitter inne. Helt uten å bekymre seg over den daglige dosen frisk luft. Helt uten å være triste for at de ikke har fått blussende rødfarge i kinnene av vind eller sol.
  • Nei, takke meg til høsten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!