KOMMENTARER

Vaksinens dårlige sider

Det finnes gode grunner til å vegre seg mot vaksinene, skriver Martine Aurdal.

DEN BESTE VAKSINEN: Norge har så langt håndtert usikkerheten med full åpenhet. Det skaper tillit. Åpenhet er den beste vaksinen mot konspirasjonsteorier og falske nyheter. Foto: Marit Hommedal / NTB
DEN BESTE VAKSINEN: Norge har så langt håndtert usikkerheten med full åpenhet. Det skaper tillit. Åpenhet er den beste vaksinen mot konspirasjonsteorier og falske nyheter. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg jublet over muligheten til å få coronavaksine - både første, andre og tredje gang. Oppfriskningsdosen fikk jeg i juleferien. Hver dag uten en slik booster føltes som en risiko, både for selv å bli syk og for å havne i karantene som nærkontakt til en smittet. Det føles også godt å bidra til å begrense smittespredningen i samfunnet. Jo flere som vaksinerer seg, dess mindre smitte sprer vi - og færre mennesker blir smittet, alvorlig syke eller dør av covid-19.

Nå har jeg to doser Pfizer og én dose Moderna i kroppen. Bortsett fra en øm arm og en trøtt dag eller to, har jeg heller ikke slitt med noen bivirkninger. Så heldig er ikke alle.

Ett år etter at første vaksinedose ble satt i Norge, har titusenvis opplevd større og mindre plager av vaksinene. De mest alvorlige bivirkningene er blodpropp og to ulike former for hjertebetennelse. Mange flere har opplevd menstruasjonsforstyrrelser, feber og dager på sofaen. De fleste mener at såpass er vaksineringen verdt. Dette er veien ut av pandemien. Men vaksinene har også noen dårlige sider, og de må vi diskutere åpent.

De fleste av mine venner jublet også da de først fikk vaksine. Nå forteller stadig flere at de nøler med å ta en tredje dose, og at de er usikre på om de vil vaksinere eller fullvaksinere barna sine. Dette er oppegående mennesker med sunn kritisk sans. De tror ikke at covid-19 ble oppfunnet av Bill Gates eller at vaksiner er 5G-chipper i blodet vårt. Men de ser med bekymring på egne bivirkninger, de lurer på hva slags menstruasjonsforstyrrelser døtrene deres kan få, og de frykter at sønnene kan få hjertebetennelse.

Vaksinene mot covid-19 har - som all annen medisin - bivirkninger. Norske helsemyndigheter har gjennom pandemien vært forbilledlig åpne om slike spørsmål. Derfor har vaksineprogrammet flere ganger blitt justert, og derfor kan hver enkelt av oss lese det faglige grunnlaget for de politiske beslutningene. Det er viktig at åpenhet rundt usikkerhet ikke forsvinner i en mer polarisert debatt for og mot vaksiner.

Vaksinedekningen i Norge er heldigvis svært god. At så mange velger å la seg vaksinere, viser at frivillighet og god informasjon er en strategi som virker. Dekningen er høyest i den eldste delen av befolkningen, men fallende jo lenger ned i aldersgruppene man kommer. Dette er rasjonelt også faglig.

TREND: Denne TikTok-trenden skaper reaksjoner. Leger og eksperter er nå redde for at den skal øke skepsisen til coronavaksinene. Video og reporter: Klaus Holm Fjellro / Dagbladet TV. Musikk: Epidemicsound. Vis mer

Verdien av vaksine er ikke lik for alle. For dem som er særlig utsatt for å få alvorlig sykdom eller dø av covid-19, er vaksinen en livsforsikring. Yngre har mindre sjanse for å få bli alvorlig syke. Da blir potensielle bivirkninger en viktigere del av regnestykket. Kunnskapsgrunnlaget om hvordan antall doser påvirker bivirkninger er foreløpig tynt, selv om oppfriskningsdoser så langt ikke ser ut til å gi større plager enn de tidligere.

Derfor er flere mer skeptiske til å ta vaksinedose 3 enn til dose 1. Og derfor er det ingen av oss som ønsker oss noe lojalitetskort fra Pfizer eller Moderna.

Grundige faglige råd fra våre fremste fagfolk danner grunnlaget for Norges vaksineprogram. Vi har lagt oss på en forsiktig linje sammenliknet med andre land. Regnestykket over fordeler og ulemper er også grunnen til at helsemyndighetene gir ulike faglige råd til ulike grupper.

Friske barn mellom 5 og 12 år tilbys i Norge så langt ikke vaksine, fordi man antar at vaksinen utgjør en større risiko for dem enn covid-19. Risikoen for blodpropp førte til at Norge valgte bort vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson i det offisielle vaksineprogrammet - selv om regjeringen Solberg insisterte på at sistnevnte likevel skulle være tilgjengelig for dem ønsket å ta risikoen.

I Norge gis bare én vaksinedose til dem mellom 12 og 15 år, fordi det minimerer risikoen for bivirkninger samtidig som det gir ungdommen beskyttelse mot alvorlig sykdom. På samme måte anbefaler Det europeiske smittevernbyrået ECDC at de over 40 år «bør frå» oppfriskningsdose, mens yngre «kan frå» oppfriskningsdose. FHI har lagt seg på samme linje, nordmenn under 45 år «kan» ta en dose 3.

Det finnes gode grunner til å vegre seg mot vaksinene. Men det finnes flere grunner til å ta dem. De faglige rådene er helt klare: Alle over 12 år bør vaksinere seg. Alle over 15 år bør ta to doser, og alle over 45 år bør ta imot tilbudet om en oppfriskningsdose.

Det er viktig for den enkelte, fordi risikoen for å bli alvorlig syk eller dø av covid-19 i alle disse tilfellene er større enn faren ved vaksinen. I tillegg bidrar hver enkelt vaksine til å hindre smittespredning i samfunnet. Betydningen er stor: Nå dør i snitt sju nordmenn hver dag av eller med covid-19. De dør etter dager og uker i isolasjon med pusteproblemer.

Sykdommen rammer mange flere, og ennå vet vi lite om langtidseffektene. Selv om unge ikke blir veldig syke med en gang, sliter over halvparten med symptomer som konsentrasjonsproblemer og utmattelse et halvt år seinere. 44 prosent av dem som får covid-19, sliter etterpå med tap av luktesans.

Usikkerheten er stor. Vi vet ikke sikkert hvilke tiltak som virker. Viruset endrer seg. Kunnskap om sykdommen og om vaksinene blir større hver dag. Men først om flere år vet vi hvilken strategi som var riktig.

Norge har så langt håndtert usikkerheten med full åpenhet. Det skaper tillit. Åpenhet er den beste vaksinen mot konspirasjonsteorier og falske nyheter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer