Jeg jublet over muligheten til å få coronavaksine - både første, andre og tredje gang. Oppfriskningsdosen fikk jeg i juleferien. Hver dag uten en slik booster føltes som en risiko, både for selv å bli syk og for å havne i karantene som nærkontakt til en smittet. Det føles også godt å bidra til å begrense smittespredningen i samfunnet. Jo flere som vaksinerer seg, dess mindre smitte sprer vi - og færre mennesker blir smittet, alvorlig syke eller dør av covid-19.

Nå har jeg to doser Pfizer og én dose Moderna i kroppen. Bortsett fra en øm arm og en trøtt dag eller to, har jeg heller ikke slitt med noen bivirkninger. Så heldig er ikke alle.

Ett år etter at første vaksinedose ble satt i Norge, har titusenvis opplevd større og mindre plager av vaksinene. De mest alvorlige bivirkningene er blodpropp og to ulike former for hjertebetennelse. Mange flere har opplevd menstruasjonsforstyrrelser, feber og dager på sofaen. De fleste mener at såpass er vaksineringen verdt. Dette er veien ut av pandemien. Men vaksinene har også noen dårlige sider, og de må vi diskutere åpent.

De fleste av mine venner jublet også da de først fikk vaksine. Nå forteller stadig flere at de nøler med å ta en tredje dose, og at de er usikre på om de vil vaksinere eller fullvaksinere barna sine. Dette er oppegående mennesker med sunn kritisk sans. De tror ikke at covid-19 ble oppfunnet av Bill Gates eller at vaksiner er 5G-chipper i blodet vårt. Men de ser med bekymring på egne bivirkninger, de lurer på hva slags menstruasjonsforstyrrelser døtrene deres kan få, og de frykter at sønnene kan få hjertebetennelse.