KOMMENTARER

Valgkampens største bjørnetjeneste

En laksemilliardær som allerede har utnyttet skattesystemet, forlanger kutt i formuesskatten. Han har en svært dårlig sak, og deler raust med Høyre og Erna Solberg.

VALGKAMP: Statsminister Erna Solberg åpnet valgkampen forrige uke med et besøk hos laksegiganten Salmar. Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB
VALGKAMP: Statsminister Erna Solberg åpnet valgkampen forrige uke med et besøk hos laksegiganten Salmar. Arkivfoto: Marit Hommedal / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Både Dagbladet og VG var med Erna Solberg på valgkampturné i Trøndelag forrige uke, hvor følget blant annet tok turen innom Frøya i Trøndelag. Her har oppdrettsgiganten SalMar base, og verdiene yngler i havgapet.

Målet for Solberg & co. var å få oppmerksomhet om de positive ringvirkningene av verdiskaping i privat sektor. Høyresidens mest brukte kort i debatten om distriktspolitikk har vært å vise til at privat verdiskaping rundt omkring i Norge er den beste garantien for vekst og spredt bosetting.

JONAS GAHR STØRE: Jonas Gahr Støre snakker om rettferdighet og åpner seg opp om julingen han fikk i skolegården. Video/brightnorway Vis mer

Solberg hadde med seg tall om rekord i antall barnefødsler på Frøya. Hun sa til Dagbladet at «mange kommuner som har oppdrettsnæring, opplever befolkningsvekst fordi selskapene er med på å skape et mangfold av tilbud til befolkningen».

Frøya har likevel mer å by på en fødselsrekord. SalMar-grunnlegger Gustav Witzøe senior, for eksempel.

Både Dagbladet og VG fikk ordnet seg intervjuer, og dermed var formuesskattedebatten over oss igjen. Det er neppe noe strategene i Høyre er spesielt glade for.

Witzøe mener at formuesskatten bør fjernes. I intervjuene sa han at formuesskatt kan føre til at SalMar kan måtte selges til utenlandske eiere, eller til at familien flytter ut av landet.

Witzøe har en svært dårlig sak.

Én ting er at nordmenn antakelig har liten sympati med Norges sjette rikeste mann når han klager over skatten. Timingen er heller ikke den beste, etter en pandemi som har truffet sosialt skjevt i et land der forskjellene er økende. Som valgkampsak støtter antakelig Witzøes utspill venstresidens sjanser mer enn den øker sjansene til dem han forsøker å gi støtte til. For Erna Solberg er formuesskattedebatten, servert av Witzøe, valgkampens hittil største bjørnetjeneste.

Forskningen gir ingen støtte til Witzøes argumenter. I oktober i fjor kom resultatet fra en rapport regjeringen hadde bestilt om formuesskattens betydning for små og mellomstore bedrifter. Dette gjelder altså ligaen under Witzøe og SalMar, men samtidig er det denne gruppen bedrifter som gjerne har blitt framstilt som særlig sårbare for formuesskatten.

Hovedfunnet i rapporten er at formuesskatten bidrar til å øke antall arbeidsplasser i bedriftene. Årsaken er at formuesskatten gjør det mer lønnsomt for eierne å investere ressurser i ansatte, enn å ta ut utbytte. Rapporten viser også at ni av ti eiere ikke opplever såkalte likviditetsproblemer med formuesskatten, altså at eierne må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt.

Norge skiller seg heller ikke spesielt negativt ut når det gjelder skattenivå på formuer. Det er ikke vondt å være rik i Norge. Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at mange land skattlegger eiendom og formue i langt høyere grad enn Norge. Nivået på denne typen skattlegging er i snitt høyere blant OECD-landene enn den er i Norge.

Witzøe selv er heller ingen spesielt god markedsfører for god skattepolitikk. Høsten 2019 måtte regjeringen tette et hull i formuesskatten som blant andre Witzøe-familien hadde benyttet seg av. I likningsåra 2017 og 2018 hadde familien gjennom en omorganisering av selskapsstrukturen sørget for å slanke skatten til SalMar-arving Gustav Magnar Witzøe med 220 millioner kroner. Det viste en beregning gjort av Dagens Næringsliv.

I budsjettdokumentene fra Finansdepartementet i 2019 ble denne typen knep omtalt som «utilsiktede tilpasningsmuligheter». Og altså fjernet. Denne tilpasningsmuligheten var dessuten bare aktuell for de mest formuende. Å omorganisere selskapsstrukturen krever nemlig store utgifter til advokater og revisorer. Witzøe kuttet dermed skatteregningen med en ordning som bare var aktuell for de rikeste av de rike.

Ifølge bladet Kapital var Gustav Witzøe senior i 2020 god for 33,5 milliarder kroner. Dette er ikke penger han eller familien har i «madrassen», som Witzøe nå sier til media. Et godt skattesystem skal likevel sørge for mer enn å blidgjøre Witzøe, og passe til hans perspektiv på samfunnsutvikling og verdiskaping.

Witzøe er åpenbart en svært dyktig industrileder, men han høster samtidig fruktene av flere fordeler. Selv om oppdrettsnæringen har særlig høy avkastning på grunn av bruk av begrensede naturressurser – forurensende fiskeoppdrett på fellesskapets eiendom – betaler ikke næringen ekstra for dette gjennom såkalt grunnrenteskatt.

Skattesystemet sikrer også grunnlaget for velferdsstaten som gir Witzøe og andre bedriftseiere rikelig tilgang på godt utdannet arbeidskraft.

Witzøe forsøker likevel å trekke inn sine ansattes skatteinnbetalinger som en del av SalMar-systemets bidrag til fellesskapet. Det er ganske frekt. Witzøe er kanskje sjefen deres, men han er ikke herre over deres personlige økonomi. Skatten har de ansatte betalt selv, av lønna som de har solgt arbeidskraften sin for å få.

Verdien av et godt skattesystem handler dessuten om noe mer. Det er et av de viktigste grunnlagene for tillit i samfunnet. Systemet skal gi trygghet for at verdiene fordeles på en nokså rettferdig måte. Regjeringen har allerede én gang måttet gripe inn mot Witzøe-familien for å undergrave dette målet. Når Witzøer nå skyver samfunnsansvar foran seg som argument for lavere skatt, lyder det nokså hult.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer