DEBATT

Skatter og avgifter:

Vanlige bærumsfolk sin tur!

Regjeringens helt vanlige kjernefamilie ser ut til å bo i Bærum.

ALT BLIR DYRERE: Ap/Sp og SV ga oss i 2022 de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år, og siden har vi opplevd en cocktail av økte priser på både strøm, mat og drivstoff, skriver innsenderen. Her er finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v) sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
ALT BLIR DYRERE: Ap/Sp og SV ga oss i 2022 de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år, og siden har vi opplevd en cocktail av økte priser på både strøm, mat og drivstoff, skriver innsenderen. Her er finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v) sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ap/Sp og SV ga oss i 2022 de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år, og siden har vi opplevd en cocktail av økte priser på både strøm, mat og drivstoff.

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger foreslått avgiftsreduksjoner for å dempe prisveksten, og slik redusere de månedlige utgiftene for folk flest og næringslivet. Vi er blitt møtt med motvilje på Stortinget.

Finansdepartementet påpeker at det går godt i norsk økonomi, og når de har blitt utfordret av Frp har spesielt to argumenter dukket opp. Det ene er at norske husholdninger i gjennomsnitt har spart 100 000 kroner hver gjennom de to åra med pandemi. Det andre er Trygve Slagsvold Vedums etter hvert berømte regnestykke som viste at en «vanlig» familie ville gå i pluss med deres politikk. La oss se nærmere på de to argumentene.

Selv om norske husholdninger i gjennomsnitt har spart 100 000 kroner hver gjennom pandemien, så er det nok ikke først og fremst taxisjåførene, hotellansatte, renholdere og butikkarbeidere som har bidratt til det. I starten av pandemien fikk vi den største økningen i arbeidsledighet, og i etterkant har inkassosaker økt, flere søker om avdragsfrihet på boliglån og folk varsler lavere inntekt enn før selv om de har fått ny jobb.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer